SEKSUALITET I SKOLEN

Kristin: «Hjernegod klasseledelse» er et begrep som vi kom over i en bok som er skrevet av Ringereide og Torkildsen som heter «Folkehelse og livsmestring», og det handler jo om at klasselederen må vite hva som skjer i hjernen og hvordan de ulike delene av hjernen henger sammen. 

Nils: Kan vi repetere hvordan de ulike delene av hjernen fungerer.

Kjersti: Vi snakker kort fortalt om dette med sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Vi trenger tenkehjernen når vi skal lære, men dersom vi oppfatter fare så skrur sansehjernen av forbindelsen til tenkehjernen.

​

Nils: Hvorfor er dette et viktig begrep inn i skolen? Hvorfor det?

Kristin: Fordi at vi møter barn med ulike utfordringer, og en del av de kan bli veldig aktivert og komme utenfor toleransevinduet sitt. Da vil de ikke ha mulighet til å kunne ta imot beskjeder eller ta i mot læring fra læreren hvis vi ikke er klar over hva som skjer når sansehjernen stenger for tenkehjernen. 

Nils: Men all kommunikasjon er jo toveis, så dette gjelder jo like mye læreren?

Kjersti: Ja, det gjør det. Og dess tryggere vi er, og mer i toleransevinduet vårt vi er, dess mer kan vi klare å tune oss inn og regulere elever som trenger det. Særlig utrygge elever trenger trygge personer rundt seg for å bli regulert tilbake i toleransevinduet.

Nils: Er dette nye tanker i skolen vil dere si?

Kristin: Det har jo vært tema i noen år, men samtidig er det mange lærere som ikke har hørt om det før.

​

Nils: Er det noen lærere som kanskje mener at det blir vel mye prat om tillit og trygghet, og at det blir litt for mye kos?

Kjersti: Jeg skjønner det kan virke sånn, men det er helt sant som Kristin sier, det er mye fokus på relasjoner. Det er mye fokus på relasjonskompetanse i skolen, men jeg tror noe av det som skjer når vi som lærere blir utrygge og utenfor vårt toleransevindu så forsvinner denne tryggheten og den nære relasjonen, og vi prioriterer dette med grensesetting og konsekvenser til fordel for da dette med å skape den tryggheten i de vanskelige situasjonene.

Nils: Man krever ikke for mye av læreren da? Jeg klarer ikke helt å leve etter dette selv, kjenner jeg.

Kristin: Nei, men hvis man ikke har en god relasjon så vil ikke eleven forplikte seg, og det er vanskelig å gjøre avtaler. Noen vil da kunne ødelegge for undervisningen din, slik at det er veldig viktig at vi har med oss den biten inn. Men det er klart, det er mange lærere som tar en master i matematikk fordi det er dette de ønsker å undervise i, og at det er det de ønsker å prioritere, men det er jobben vår å skape et trygt læringsmiljø for alle.

​

Nils: Misforstå meg rett; men bare ett poeng her er jo at man krever mye av læreren ved at læreren må forstå seg selv veldig godt, man må forstå «hvordan kan jeg komme inn i trygghetssonen igjen» osv. Det er jo et slags supermenneske?

Kjersti: Ja, og jeg tror dette er noe av det mest krevende vi gjør som mennesker; det med personlig utvikling, det med å kunne se på oss selv; hvor er det vi trenger veiledning og å lære. Og jeg tror jo at for lærere kan dette være en enormt vanskelig oppgave, men så ser vi på at seksuelle overgrep mot barn er et folkehelseproblem. Og vi ser at skolen har en unik mulighet til å forebygge på et veldig sånn lavterskelnivå via disse relasjonene og tryggheten ved at flere og flere barn skal føle at de har en trygg tilknytning til en voksen, som også gjør at de kan åpne opp om vanskelige ting. Så relasjonen er det som er avgjørende for alt arbeid. Men så tenker jeg også at det som man også må være klar over – og jeg vet at vi krever mye av lærere, men man må være klar over det enorme etiske ansvaret man har som lærer. Vi har barns liv i våre hender, og ifølge den profesjonsetiske plattformen som vi lærere er forpliktet til å følge, så er dette her med å passe på og beskytte elever fra krenkelser og vonde erfaringer – det er vi forpliktet til. 

​

Nils: Hvor er det lærerne lærer dette da?

Kjersti: Det er klart at dette er jo også basert på nyere hjerneforskning som er kommet de siste årene, og derfor tenker vi at det er rom for at lærerne skal lære disse nye teoriene som nå kommer fram som kan hjelpe oss å nærme barn på en bedre måte. 

​​

Nils: Men, lærerne er i førstelinja når det gjelder å regulere uønsket seksuell adferd. De er også i førstelinja når det gjelder å løfte fram det som er normal seksuell adferd, så lærerne er kanskje på noen felt enda viktigere enn foresatte, kanskje?

Kjersti: Ja, på mange måter, for de er helt naturlige ledere i et gruppefellesskap. Mens foresatte har veldig mye det enkeltbarnet å forholde seg til, og som lærer da så har man da denne unike muligheten til å sette felles kjøreregler for et klassefellesskap. Og dette her er jo også i aller høyeste grad avhengig av relasjoner. For dess sterkere relasjoner du har til hvert enkelt barn i hver klasse, dess tryggere og tydeligere rammer kan du sette for det fellesskapet. Og hvis en skole da begynner å bygge slike trygge fellesskap i alle klasser, så begynner man å snakke om en systemisk universell forebygging av uønsket adferd, og da er det ikke det med det seksuelle, men all form for krenkelser utfordrende adferd.

​

Nils: Hvorfor er hjernegod klasseledelse også bra når vi snakker om sex og seksualisert adferd?

Kjersti: Jo, jeg tenker jo at når man har en nær relasjon til en elev, og eleven plutselig er grenseoverskridende på en eller annen måte, så er det helt naturlig å gå inn i den situasjonen og si «hør her, det kan du ikke gjøre» og å modellere den adferden vi ønsker å se i de konkrete situasjonene, fordi man har en relasjon så tåler relasjonen korrigering og veiledning. Men det er jo der hvor du ikke har en god relasjon at det blir nesten umulig å veilede et barn som gjør grenseoverskridende ting. 

Nils: Men når vi snakker om en god relasjon; hvis du er en diktatorisk fotballtrener så kan du på en måte ha en «god relasjon» ved at du spiller på frykt, men det er vel ikke det som er en god relasjon? En god relasjon har ikke en form for likeverd, men at kommunikasjonen går begge veier da, er det riktig?

​

Kristin: ja, hvis du spiller på frykt – du kan godt skremme et barn til å være stille, men det er noe som virker veldig kort, og det vil ikke vare over tid. Så du må begynne i bunnen, og være likestilt tilknyttet i forhold til emosjonelle bånd og trygghet for å oppnå en ekte relasjon.

​​

Kjersti: Jeg tenker at dersom du som lærer utøver den type lederskap i klassen, så oppnår vi jo det motsatte av det vi ønsker – for det er jo ingen barn som da vil være trygge nok til å fortelle om de vanskelige tingene. Så relasjonen er helt klar kjempeviktig, og jeg tror du har helt rett i det, at det skal være en form for likeverdighet. Jeg tror at elever respekterer lærere som er autentiske, og som også ikke alltid vet alt og som kan si at «her må vi finne ut mer».

Kristin: Men dette med hjernegod klasseledelse og toleransevinduet er også viktig å ha med seg i den sammenhengen, at man kan se på dette med seksuelle krenkelser og grenseoverskridende adferd som en reguleringsvansker på lik linje med barn som slår eller gjør andre ugreie ting. De må reguleres på samme måte.