TRAFIKKLYSET KAN HJELPE OSS MED Å SKILLE - DEL 2

Trafikklyset, det er et rammeverk for forståelse av seksualiteten. Det er et rammeverk for å forstå den seksuelle utviklingen, og hvordan det kan komme til uttrykk hos barn og unge. Det vil si at trafikklyset er ment til å skulle hjelpe oss å øke vår bevissthet om at seksualiteten er en viktig del av barnets utvikling. Like viktig som f.eks. språket. Samtidig er det er hjelpemiddel for oss til å skille mellom det som er sunn seksualitet, og det som er bekymringsfullt. Og hvorfor er det viktig?

​

Min erfaring er det at mange blir usikre. Det at barn og seksualitet rett og slett gjør voksne usikre. Vi vet ikke helt hva det er vi ser, hva det er vi skal si, og hva vi skal gjøre i møte med barns seksualitet. Ofte kan det resultere i at vi ikke gjør noe som helst, eller at vi avviser barnet, eller at vi kjefter. Det dumme med det er jo faktisk det at barnet ikke får den veiledning og støtten det trenger i sin utvikling, for det trenger barn også når det gjelder seksualiteten. De trenger jo hjelp og veiledning og støtte for å kunne utvikle en sunn, seksuell helse, og til det å få et trygt og godt forhold til sin egen kropp.

​

Og hvordan kan trafikklyset hjelpe deg med det? Mange sier at bare det å lese i Trafikklyset er med på å tydeliggjøre hva som faktisk er greit. Trafikklyset er inndelt akkurat slik som navnet sier; som et trafikklys. Det består i gult, grønt og rødt. Vi er jo vant til at det grønne lyset, det indikerer at nå er det klart. Seksualitet på grønt nivå er helt naturlig. Det er sunt, og det er helt greit. Det betyr ikke at dersom barnet ikke viser sin seksualitet, at det er noe galt med det. For det er ikke alle barn som viser sin seksualitet så tydelig. Vi er forskjellige, og det er helt greit. Det barnet trenger av deg på grønt nivå, det er positiv oppmerksomhet og støtte. Gult lys i trafikken signaliserer det at du skal roe ned, eller at du skal stoppe – eller gjøre det klar. Det gjør du også med gul seksualitet; du må finne ut hva som skjer. Har alle barna det greit? Synes alle de er ålreit det som skjer? Det må du finne ut av. Du må hjelpe de med det. Du må prate med dem, gjerne stille noen spørsmål. 

​

Noen ganger trenger barn hjelp til å gjøre ting på en annen måte, det gjelder også seksualiteten. Hjelp de å justere. Hjelp de å finne andre måter. Hjelp de til å bli bevisst om alle synes at det som skjer er ålreit. For de trenger hjelp til å vite, og kjenne etter i seg selv om det de er med på faktisk er ålreit. For hvis ikke de gjør det, hvis ikke de lærer seg å kjenne hva de selv synes er greit, å lære at de faktisk selv har noen grenser og kan si ifra, så er det vanskelig for de også å skjønne at andre kan synes at ting er vanskelig. Rødt lys, det er stopplys. Det gjelder også seksualiteten. Og er seksualiteten rød, så må du som voksen faktisk gripe inn.

​

Derfor er det mange som faktisk bruker Trafikklyset aktivt i personalgruppa, eller med andre folk som de kjenner. De får prata om det, de får lest gjennom de ulike kategoriene, både i forhold til farge og det som står i forhold til alder. For den beskriver veldig godt de ulike aldersnivåene, og hva som man kan forvente, hvordan seksualiteten kan se ut. Men alt står jo ikke der allikevel. Hvis du får pratet med andre, og dere får diskutert det. Så finner dere ut av forskjellene mellom dere to også. Vi tåler forskjellige ting vi som voksne også, og vi reagerer ulikt i møte med andres seksualitet – også med barns seksualitet. Hvis dere får diskutert det, gjerne i personalgruppa som jeg sa – så får dere på en måte funnet ut av «hvordan kan dette se ut akkurat her hos oss i denne barnehagen/skolen». Hvor du jobber hen – dere får blitt enige om hvor dere tenker at grensene går. Hvorfor går de akkurat der? Hva er det vi reagere på, og hva reagerer vi ikke på? Og hva er det som gjør at vi ikke reagerer når vi gjerne egentlig burde gjort det? ​

​

Hvis dere har pratet om det på forhånd, så kan dere gjerne legge en strategi også for hvordan dere skal agere dersom et barn viser seksualiteten sin på en måte dere tenker ikke er okay. Dere kan også enes om en måte å prate med barnet om seksualiteten. Når vi prater med hverandre og finner ut om det er greit slik vi tenker, så blir vi tryggere, vi blir åpnere, og vi framstår tydeligere ovenfor barna. Og er vi tydelige, så blir barna trygge. De får faktisk den veiledningen, opplæringen og støtten de trenger til å utvikle en sunn seksualitet. Og det er jo utgangspunkt for en sunn seksuelle helse; en god utvikling, masse glede, og sunn seksuell folkeskikk.