SAMRÅD Barnevernet har koordineringsansvaret i saker som omhandler barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd, og kaller inn til et samrådsmøte. Samrådet holdes i løpet av få dager etter den skadelige atferden har blitt avdekket. Aktuelle etater å kalle inn foruten skolen (kontaktlærer, rådgiver, rektor) kan være PPT, familievernkontoret, barne- og ungdomspsykiatrien, politi, statens barnehus, kommunepsykolog og Bufetat. Foresatte kan delta på siste del av møtet. Formål med samrådsmøtet at alle parter kan fortelle det de vet om det som har skjedd og kan avtale hva man nå skal gjøre videre. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas Forrige Neste Innholdsfortegnelse Hør teksten på denne siden som lyd 6.2 Samråd RVTS Midt 00:00 / 00:46 Hør teksten fra refleksjonen som lyd 6.2 Samrådets opprinnelse, refleksjon RVTS Midt 00:00 / 01:22 I dette lydopptaket vil du høre Helle Kleive, psykologspesialist ved Ressursenhet V27/Betanien Bergen fortelle om Samrådets opprinnelse. ​ V27 er en klinisk ressursenhet for BUPene i Helse Vest. Den er knyttet til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Betanien sykehus. V27s målgruppe er barn og ungdom som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn. Enheten tilbyr også opplæring og veiledning til fagpersoner, etater og instanser. Les lyden fra refleksjonen som tekst Samråd er en oppfinnelse som E27 har gjort, jeg og en kollega som nå er pensjonist, vi brukte et halvt år på å finne formen på dette her. I 2008 var vi i Sverige, og da sa de «vi tar aldri i en slik sak uten samråd», og der var det en rutine på at alle instanser ble samlet, og de lagde en plan. Dette hadde vi ikke i Norge, her var det bare kaos. Så vi lagde en blanding av det som het godt gammeldags ansvarsgruppemøte hvor alle instansene alltid har møttes, og der har det alltid vært mye jabb. Jeg har mye erfaring med ansvarsgruppemøter, så dette ble en blanding av ansvarsgruppemøter med stram struktur, ikke utflytning og med et klart sluttprodukt. Så vi satte det sammen, og ble inspirert av Sverige, og så lagde vi samråd. Og grunnen til at vi har holdt på det siden er det at det er effektivt, og det funker for andre ting også vil jeg tro, det er jo ikke bare for barn og unge som har forgrepet seg seksuelt, jeg vil jo tro at en slik struktur også ville gå på andre ting. I disse sakene så funker det fordi det lager en veldig klar struktur, og det er matnyttig rett og slett.

LITTERATURLISTE Arnesen m.fl. i Befring, E., Frønes, I. og Sørlie, AM. (2010). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademiske Bath, H. (2008). The Three Pillars of Trauma-Informed Care. Reclaiming children & Youth, 17(3), 17-21. Bath, H. (2015). The three pillars of traumawise care: Healing in the other 23 hours1. Reclaiming Children and Youth, 23(4), 5. Bergkastet,I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Drugli, M.B. (2012). Relasjonen lærer og elev - avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Fagfornyelsen LK20. Hentet https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ FNs Barnekonvensjon artikkel 34. Hentet fra https://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/hele-barnekonvensjonen/#34 Hackett, S., Holmes, D., & Branigan, P. (2016). Harmful sexual behaviour framework: an evidence-informed operational framework for children and young people displaying harmful sexual behaviours. Hentet https://learning.nspcc.org.uk/research-resources/2019/harmful-sexual-behaviour-framework/ Hafstad, G.S. og Augusti, E-M (red.) (2019), Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssent¬er om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019) Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge. Hegge, B. (2018). Med hjerte for seksualiteten – veiledning til sunn seksuell helse hos barn og unge. Stavanger: Hertervig forlag Jahnsen, H., Ertresvåg, S. & Westrheim, K. (2007). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www-lu.hive.no/ansatte/moh/documents/Veil_Sos_kompetanse.pdf Kleive, H. og Ingnes, E. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal akademiske Kompetanseløftet, Udir 2019. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ Kruse, A.E. (2011). Unge som begår seksuelle overgrep. Oslo: NKVTS. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/Unge-som-begaar-seksuelle-overgrep2011.pdf Kvello, Øyvind. 2015. Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Lund, A.B. (2017). Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske MacLean, P. D. (1985). Evolutionary psychiatry and the triune brain. Psychological Medicine, 15(2), 219–221 Mindreårige anmeldt for voldtekt 2016 (Politiet 2017) Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf Mossige, S., og Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015 (NOVA rapport 5/2016). Hentet fra http://www.hioa.no/content/download/125214/3227117/file/Vold-ogovergrep-mot-barn-og-ung-NOVA-Rapport-5-16-web. pdf. Nordahl, T., Sørlie, MA, Manger, T. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokutvalget Nye læreplaner grunnskolen og gjennomgående fag vgo (Utdanningsdirektoratet, 2020) Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/Nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo/ Opplæringsloven § 9A. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#§9a-1 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Hentet fra http://kriminalitetsforebygging.no/dokumenter/opptrappingsplan-vold-overgrep/ Pedersen, H. S., Nøhr, K., Kloppenborg, H. S., & Feilberg, S. (2017). Børn, der krænker andre børn. KORA. Pratt, R., & Fernandes, C. (2015). How Pornography May Distort Risk Assessment of Children and Adolescents Who Sexually Harm. Children Australia, 40(3), 232-241. Ringereide, K. og Thorkildsen, S.L. (2019). Folkehelse og livsmestring i skolen. Kristiansand: PEDLEX Stevnhøj, A. L., & Strange, M. (2016). Børn og seksualitet. København: Hans Reitzel. Stien, P., Kendall, J. (2004). Psychological Trauma and the Developing Brain. New York: Routledge Strategi for seksuell helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf Voldtektssituasjonen i Norge 2017. Kripos, Taktisk etteforskningsavdeling, Voldtektsseksjonen juni 2018. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2017 Webster-Stratton, C. (2005). Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal. Øverlien, C., Hauge, M. I., & Schultz, J. H. (Red.) (2016). Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Universitetsforlaget Aasland, M, W. (2015). Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk NETTSIDER https://www.seksuellatferd.no/ https://betaniensykehus.no/avdelinger/betanien-sykehus/enhet-for-psykisk-helse/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk/ressursenhet-v27 https://rebessa.com/ https://rvtsost.no/verktoy/seksualitet-hos-barn-og-ungdom https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/ https://www.reddbarna.no/jegerher https://www.rvts.no/ressurser https://www.cactusnettverk.no/oppskriften-for-hjernens-utvikling/ https://www.traumenett.no/index.php https://rvtsmidt.no/brosjyrer/ https://www.statensbarnehus.no/barnehus/ https://www.jegvet.no/ https://www.rvts.no https://www.snakkemedbarn.no/ https://www.trondheim.kommune.no/seksualitet Forrige Neste Innholdsfortegnelse

Å VÆRE MENTALT TILGJENGELIG I SAMTALER For å klare å «romme» barns sterke følelser og atferdsuttrykk, og stille gode åpne spørsmål, kreves det at vi selv klarer å holde roen og dempe egne sterke følelser og frustrasjoner. Dette kan være vanskelig når barnet oppleves som avvisende og provoserende. Toleransevinduet er en mye brukt metafor som kan hjelpe oss med å tåle og regulere slike uttrykk. Hør teksten på denne siden som lyd 4.2 Å være mentalt tilgjengelig i samtaler RVTS Midt 00:00 / 00:26 Forrige Neste Innholdsfortegnelse Dag Nordangers korte og enkle forklaring av toleransevinduet. Spilletid: 4:28

BÅDE GUTTER OG JENTER Det er flest gutter som utfører seksuelt skadelige handlinger, men jenter kan også gjøre det. Hos noen jenter kan det være en mer skjult og tabubelagt problematikk. Hør teksten på denne siden som lyd 5.3 Både gutter og jenter RVTS Midt 00:00 / 00:14 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

IVARETAKELSE AV DEN SOM HAR BLITT UTSATT Et barn eller en ungdom som har vært utsatt for skadelig seksuell atferd, har mistet noe av seg selv og trenger en god hjelper for å kunne ta tryggheten tilbake. Trygg barnet eller ungdommen ved å fortelle at du er der for å ta vare på og hjelpe. Lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Still åpne spørsmål og dokumenter spørsmål og svar. Inkluder annen kompetanse, f.eks helsesykepleier og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Informer barnet om det som skjer underveis i prosessen. Hør teksten på denne siden som lyd 6.6 Ivaretakelse av den som har blitt utsatt RVTS Midt 00:00 / 00:34 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

«Avverge» vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. ​ Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196. AVVERGEPLIKT Hør teksten på denne siden som lyd 1.7 Avvergeplikt RVTS Midt 00:00 / 00:36 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

MARITA SANDVIK VERNEPLEIER OG FAGRÅDGIVER VED BRØSET KOMPETANSESENTER Marita Sandvik er vernepleier med master i psykisk helsearbeid. I tillegg er hun kognitiv terapeut med erfaring fra arbeid med volds- og seksuallovbruddsproblematikk ved St.Olavs Hospital avd. Brøset (Sentral fagenhet for tvungen omsorg, Kompetansesenteret for sikkerhets,-fengsels- og rettspsykiatri) og Trondheim fengsel. ​ Hun jobber for tiden også ved RVTS Midt med kompetansebygging på bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge. Sandvik er spesielt opptatt av forebygging av overgrep med fagutvikling og etablering av behandlings- og oppfølgingstilbud til voksne og barn som står i fare for å begå seksuelle krenkelser. Hun koordinerer også konsultasjonsteamet i Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd (REBESSA). Tilbake Innholdsfortegnelse

TAUSHETSPLIKT Som offentlig ansatt skole eller i SFO har du en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever: ​ Saker kan drøftes anonymt. Samtykke kan innhentes. Dersom den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for andre, oppheves taushetsplikten så langt som samtykket gjelder. Hør teksten på denne siden som lyd 1.5 Taushetsplikt RVTS Midt 00:00 / 00:42 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

SKADELIG SEKSUELL ATFERD PÅ NETT OG MOBIL Det er en økning av forekomsten av skadelig seksuell atferd utført på internett eller via mobiltelefon. Dette kan handle om å sende seksuelle kommentarer som er sårende, ubehagelige eller truende, sende eller be om å få seksualiserte bilder og nakenbilder. Det kan også være nedlastning, oppbevaring og deling av seksualiserte bilder og skildringer av overgrep mot barn. Forebygging av seksuelle krenkelser og overgrep på nett kan ikke løses alene ved økt IT-sikkerhet og filter, men må i tillegg adresseres i undervisningen om seksualitet, pornografi og nettvett. Kripos anbefaler også å lære barn og unge å ta skjermdump av mobilen og deretter gå til politiet med bildet. Forrige Neste Innholdsfortegnelse Hør teksten på denne siden som lyd 5.8 Skadelig seksuell adferd på nett og mobil RVTS Midt 00:00 / 00:50 Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

2. NORMAL SEKSUELL ATFERD Sunn og normal seksuell atferd er atferd som er spontan, nysgjerrig og lystbetont. Den skal være gjensidig og likeverdig med tanke på alder, størrelse, modning og kognitiv fungering. ​ Seksualitet er en del av det å være menneske, og utvikles hele livet fra fødsel til død. Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet og utforskning og kan ikke sammenliknes med voksen seksualitet. Barns seksualitet uttrykkes på mange måter; gjennom språk, ved berøring, utforsking av egen eller annens kropp, seksuell aktivitet, lek og samspill. ​ I dette kapittelet får du tips om tiltak som fremmer en sunn, seksuell utvikling, et videoforedrag med Oddfrid Skorpe om temaet "Seksuell glede og mestring" og lydrefleksjoner med psykologspesialist Steinar Hvål om voksne og deres rolle vedrørende barns seksualitet, samt en refleksjon om lærere og elevers seksualitet. Forrige Neste Innholdsfortegnelse SIDER I DETTE KAPITTELET SEKSUELL GLEDE OG MESTRING med videoforedrag av Oddfrid Skorpe Tennfjord SEKSUELL LEK KUNNSKAP OG TRYGGHET KJØNNSBEVISSTHET LEGNING med lydrefleksjon av Steinar Hvål TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 1 TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 2 TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 3 med lydrefleksjon av Steinar Hvål TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 4 TEMASPØRSMÅL

LEGNING Mange finner tidlig ut om de tiltrekkes av motsatt eller samme kjønn, men det er også normalt å bruke litt tid på å utforske sin seksuelle identitet. Skap et åpent og trygt miljø, og vis bekreftelse og støtte når barn og unge ønsker å snakke om egen kjønnsbevissthet eller legning. Barns største frykt er avvisning. Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte en sunn seksuell helse. De trenger voksne som kan glede seg over deres seksuelle utforsking, men som også kan regulere og korrigere atferden dersom den blir krenkende. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas Hør teksten på denne siden som lyd 2.5 Legning RVTS Midt 00:00 / 00:36 Hør teksten fra refleksjonen som lyd 2.5 Om voksne og deres rolle i forhold til barns seksualitet RVTS Midt 00:00 / 01:40 «Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte en sunn seksuell helse. De trenger voksne som kan glede seg over deres seksuelle utforskning, men som også kan regulere og korrigere den seksuelle atferden dersom den blir krenkende.» - TRAFIKKLYSET Forrige Neste Innholdsfortegnelse Les lyden fra refleksjonen som tekst Hvis voksne tåler og evner å snakke med barn om seksualitet, så signaliserer vi at dette er noe som er okay å snakke om, og det er beskyttende å kunne gi barn og unge den forståelsen at det er greit å snakke om. Isteden for å snakke, så hadde vi unnveket. Isteden for å snakke rett på sak, så hadde vi bagatellisert. Hvilke signaler hadde vi gitt da? Da hadde vi jo gitt signaler om at dette kanskje ikke er noe vi skal snakke så mye om. ​ Men det kan jo være det at å snakke med barn om sex, det å snakke med ungdommer om sex, det å snakke med egne barn om sex og ting og tang, og hva det enn skulle være – mange opplever det som litt kleint, de vet ikke helt hvordan de skal gå fram. Nei, hva skal man si. Jeg tror at å gi et signal til barna at man kan snakke om det er et viktig signal, slik at det blir lettere for de å kunne snakke om det også. Og det er jo kjempeviktig, særlig for de som strever med noe som ikke er greit, de som opplever seksualitet som trår over deres egne grenser og blir utnyttet for den sakens skyld, og er med på ting som ikke er okay. Da er det jo kjempefint at de har den erfaringen at dette kan de snakke om, de kan gå til en voksen og få hjelp med dette. Det er ikke sikkert det hadde vært så lett hvis de voksne rundt hadde unnveket, og ikke nærmet seg temaet i fra før da, for eksempel, og da tenker jeg litt høyt i grunn da.

STRUKTUR FOR ET SAMRÅD Runde rundt bordet, oppsummering av det som har skjedd, kontakt og tiltak som har vært satt inn fra hver instans. Legge bekymringer på bordet. Drøfte fritt: «Hva er best for barnet eller ungdommen»? Hva kan min instans gjøre for barnet eller ungdommen? Utarbeide trygghetsplan for ulike arenaer (skole, hjem, fritid). (Trygghetsplanen skal sørge for at ikke nye krenkelser skal skje). Fordeling av ansvar og oppgaver. Møtelederen har ansvaret for å avtale et oppfølgingsmøte, innen ca 3 uker, for å sikre at alle har gjort sin del av arbeidet og drøfte veien videre. Det er viktig at de foresatte blir involvert i det tverrfaglige samarbeidet. Hør teksten på denne siden som lyd 6.3 Struktur for et samråd RVTS Midt 00:00 / 00:45 «Avdekking av skadelig seksuell atferd indikerer umiddelbar reaksjon og handling fra voksne.» - TRAFIKKLYSET Hør teksten fra refleksjonen som lyd 6.3 Om samråd, refleksjon RVTS Midt 00:00 / 02:01 Les lyden fra refleksjonen som tekst Et samråd, det er møte mellom alle instanser som har et ansvar for en ung mann, eller et ungt barn som har begått overgrep og vist upassende seksuell adferd, eller som burde hatt et ansvar for det unge mennesket. Poenget er at disse må komme sammen og lage en plan. Hva gjør vi med lille Ole på femten år, og det samrådet, det er nøye strukturert, det er 4 punkt: for det er ofte kaos rundt når noen blir oppdaget i upassende seksuell adferd, og dette møtet i samrådet er for å ordne i kaoset, derfor er de fire punktene kjempeviktige og punkt én det er at alle instanser som er der tar en runde rundt bordet- man tar en oppdatering; hva vet man om saken, hva vet man om lille Ole, hvilke tiltak har man gjort, og hva er bekymringen – det legger man på bordet. ​ Og så er det kjempeviktig at alle rundt bordet får lov til å snakke uforstyrret, man blir ikke avbrutt, man får alle si hva de vet om lille Ole, hvilke tiltak er satt inn, og hva er bekymringen. Når alle har tatt den runden rundt bordet og alle delene er satt sammen og man ser alvoret i det, så faller det et alvor rundt forsamlingen. Da blir punkt to; hva er best for lille Ole – uten at man er forpliktet til å gjøre noe eller si «nå må du gjøre dette, og du gjøre dette», det skal man ikke ha noe av, man skal bare snakke om hva som er best for lille Ole, og punkt tre; hva kan min instans tilby, hva kan og vil jeg gjøre i saken. Og på den måten får man en slags fordeling. Punkt fire er tid og sted for nytt møte. Forrige Neste Innholdsfortegnelse Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas