TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 3

Jeg tenker jo at lærerne risikerer jo å være en svært betydningsfull voksenperson for mange elever, og jeg tenker at mange opplever ting som er vanskelige og som de ønsker støtte på fra voksne. Det kan være hjemmesituasjonen, det kan være problemer i vennegjengen, det kan være hva som helst, inkludert seksualitet og ting som har med sex å gjøre. Og jeg tenker at som en profesjonell voksen som har ansvaret for barn, at å kunne være der for elevene når de kommer med sine trøblete ting, om du vil, inkludert seksualitet, tenker jeg er viktig. 

​

Verdier og holdninger påvirker hva vi gjør, hva vi tenker og våre reaksjoner når vi møter på noe, og det påvirker hvilke intervensjoner vi velger å sette i gang, for eksempel. Jeg tenker jo at en ting er å være noenlunde klar over hvilke verdier og holdninger en har, og på hvilke måter det påvirker en. Sånn som, det er ikke sikkert vi er klar over alle våre holdninger og verdier heller, men noen er vi klare over. For eksempel; hvilke holdninger har en til homofili? Hvilke holdninger har man til det å være usikker på egen legning? Det å prøve litt forskjellig for eksempel, både i ungdomstid og voksen tid, for den sakens skyld. Vennesex. Kjønnsskifteoperasjon. Når jeg slenger ut dette her, så gjør jeg jo det av den grunn at hva slags reaksjoner setter det i gang igjen? Det er nok forskjellige reaksjoner i forskjellige folk. Og litt avhengig av de verdiene og holdninger man har til det vil jo påvirke på hvilke måter man responderer på det, tenker jeg.

​

Hvis man tenker at åpenhet er bedre enn det å lukke seg. At det er bedre å gi barna et svar enn å ikke svare. At det er bedre å si «dette vet jeg dessverre ikke, men jeg lover å sjekke det opp for deg». Det er jo gode verdier og holdninger, tenker jeg, som også vil påvirke hvilken måte man vil klare å snakke om seksualitet.

​

For som en lærer i samtale med elever, de vil jo sikkert mange ganger føle seg svar skyldig, de vet ikke hva som er rett respons, hva skal jeg

svare på dette? Er det greit å utlevere noe om seg selv, eller er det slik at man absolutt bør gjøre det? Det kan jo være vanskelig. 

​

Vi som jobber med dette og tenker at seksualitet er relevant og viktig, det er jo ikke vår agenda at alle lærere skal være beredt til å undervise om sex når som helst, det er det ikke. Men poenget er allikevel at som voksen så må man kunne tåle å ta imot uttrykk fra barn og ungdom når det gjelder noe som er vanskelig, om det er hjemmesituasjonen, om det er noe i vennegjengen eller om det i det hele tatt handler om seksualitet, så må også dette kunne møtes på en god måte. Og da tenker jeg det at å unnvike, det å bagatellisere og det å signalisere at dette her er noe vi ikke bør snakke om, det tenker jeg er en uting. Veldig mye å bedre å kunne være en rollemodell som har en holdning som sier at «dette kan vi ta tak i sammen, det er fint du sier i fra, jeg er glad du kom til meg og fortalte, og så skal jeg hjelpe deg å se hva vi kan gjøre med det.» Det tenker jeg er en kjempesunn respons. Og det er jo egentlig å snakke om seksualitet, men en gjør det da på en ivaretagende måte.

​​

Det går jo i retning nå at den digitale utviklingen går jo så fort- om det er TikTok og Snapchat i fjor, så vet vi ikke hva som kommer til jul og til neste år. I allefall for min del og som voksen er det vanskelig å henge med på dette her. 

Nils: jeg har gitt opp for lenge siden.

Steinar: Du er ikke den eneste.

Hehe, ja. Neimen, så, jeg tror ikke at vår ambisjon ikke skal være at vi hele tiden skal være i forkant og henge med og vite alt, men hvis vi isteden kan ha fokus på at vi skal framstå som den trygge voksne som skal klare å romme alt, også alt som er vanskelig. Så er det allefall lettere for barn og unge å komme til oss ved behov.