DEN TREDELTE HJERNEN

Som lærere så møter vi ofte elever som utfordrer oss på ulike måter, og det gjør mye med oss som lærere. Noe av det som kanskje gjør mest med oss er når vi møter elever som utviser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Da er det sånn at vi ofte kommer i panikk som voksne, rett og slett, og vi mister den roen vi trenger for å kunne tilnærme oss situasjonen på en best mulig måte.

​

Nå er det sånn at nyere hjerneforskning kan hjelpe oss lærere til å tilnærme oss elever som sliter særlig med seksualisert atferd, men også annen type utfordrende atferd.

​

Det er sånn at hjernen består av tre deler: vi har en sansehjerne, vi har en følelseshjerne og vi har en tenkehjerne. Tenkehjernen er påkoblet når vi er trygge og rolige, mens når vi er litt urolige og i det som kalles alarmberedskap da stenges forbindelsen mellom sanse- og tenkehjernen. Og det betyr at hvis vi som lærere skal undervise i klasserommet og ha elever åpne for læring så trenger vi å ha tenkehjernen påkoblet.

​

Et veldig nyttig verktøy for å kunne forklare når barn og voksne også er påkoblet tenkehjernen, er «Toleransevinduet». Vi alle mennesker har et toleransevindu, og det er sånn at når vi er inni det så er vi trygge og åpne for læring, mens når vi er utenfor på en eller annen måte, så er vi i det som heter «Alarmberedskap». Når vi er i alarmberedskap så tenker kroppen bare på hvordan man skal unngå fare. Det betyr at vi som lærere trenger å regulere barn inn i toleransevinduet for å få til læring. Men for å kunne regulere elever inn i toleransevinduet, så krever det at vi voksne er rolige og regulerte selv.

​

I møte med skadelig seksuell atferd så er det ofte at vi voksne selv går ut av toleransevinduet. Så det er ganske viktig for oss å være klar over våre egne triggere og hvordan vi reagerer, for at vi skal møte barn på best mulig måte.

​

Når vi lærere bruker og selv inn i vår profesjon så er jo nettopp oss selv som er verktøyet. Og det fordrer jo da både en profesjonell utvikling, men på samme tid fordrer det en personlig utvikling. Og det betyr at når jeg som lærer møter ting som trigger meg så må jeg være veldig klar over hva det gjør med meg personlig, fordi jeg er verktøyet i situasjonen.

​

Ja det har vært snakket veldig mye om relasjoner og trygghet i skolen i mange år, men jeg tror det som kanskje har vært savnet fra den samtalen er nettopp hvordan vi som lærere bruker oss selv inn i relasjonsarbeidet. For det er nettopp når vi er trygge og rolige selv at vi kan få til en trygghet hos elevene.

​

Når vi lærere møter utfordrende atferd så trenger vi å beholde roen. Men kanskje noe av det som er det viktigste er nettopp det å kunne tåle elever som utviser en atferd som vi trigges av. Det er nemlig slik at for at vi skal være i posisjon til å gjøre noe endringsarbeid i skolen, så må vi være nær nok i relasjon med eleven for å rett og slett kunne påvirke en endring. Det betyr at vi som lærere har ansvaret for relasjonen, og vi må investere i den relasjonen fra første skoledag, slik at når det oppstår vonde og vanskelige situasjoner for elever, så kan vi være der og regulere de inn i toleransevinduet, og vi kan også skape endring ved en tett og nær dialog og en veiledning som ikke føles oppkonstruert, men heller som en del av en vennlig samtale med elevene.

​

Jeg tror at dersom man prøver seg på dette endringsarbeidet med å korrigere elever som har en hvilken som helst type utfordrende adferd, men kanskje særlig seksualisert adferd, uten å ha relasjon i bunn, så kan rett og slett selve intervensjonen eller inngrepet få et så negativt utfall at man lukker muligheten til å hjelpe. Og derfor understreker vi dette med relasjon og trygghet først som en del av det universalforebyggende arbeidet som vi kan gjøre på skoler.