TRYGGHET, RELASJON OG REGULERING
Forskning på behov hos barn og unge som har vært utsatt for vonde opplevelser eller vokser opp under usunne forhold, viser betydningen av trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd for å fremme vekst, utvikling og læring (Howard Bath, 2009). Disse tre områdene beskriver imidlertid grunnleggende allmenne behov hos alle barn, og skaper gode klasse- og læringsmiljø når de integreres i skolehverdagen.
Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas
1. TRYGGHET
Opplevelse av trygghet er det aller viktigste i barns liv. De trenger voksne som de kan stole på. Trygg tilknytning har både en beskyttende- og vekstfremmende faktor (Kvello, 2015). Opplevelsen av hva som er trygt varierer fra individ til individ og avhenger av tidligere erfaringer. Noen elever har reaksjonsmønster som kan virke irrasjonelle, overdramatiske, uforutsigbare og forstyrrende. Slike reaksjoner kan forstås som smerteutrykk og bunne i følelser som de ikke mestrer. Utrykkene kan være både utadvendte (roping, banning, avstikking, m.m.) og innadvendte (passive, stille, avvisende m.m.). Økt trygghet kan etableres ved å ha minst èn voksen som imøtekommer barnets følelsesmessige behov; en som støtter barnet, viser forståelse og gir hjelp til å regulere vonde følelser.
2. RELASJON
Alle barn og unge trenger gode relasjoner som holder over tid. Relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for elevers læring og trivsel (Hattie, 2009), og har stor betydning for emosjonell, kognitiv og sosial utvikling. Relasjonskompetanse i skolen handler om skolepersonells holdninger til barn og unge, bevissthet på egen atferd og egne følelsesuttrykk i møte med forskjellige elevers atferd. Fagkompetanse og relasjonskompetanse utfyller hverandre slik at man ser hver enkelt elev sine behov, følelser og faglige potensial (Lund, 2017).
3. REGULERING
Følelser er drivkraften for våre handlinger, og vi trenger å se bak handlingene for å forstå hva som setter dem i sving. Omsorgspersonenes sensitivitet ovenfor barnet når det er oppbrakt, former barnets selvregulering (Kvello, 2015). Barn som får hjelp til å til å regulere vonde eller vanskelige følelser, og til å sette ord på det de opplever, får god trening i å regulere følelsene selv. Regulering kan også bestå i å hjelpe barn til en atferd som er gunstig for dem selv og andre.
Trygghet og gode relasjoner er imidlertid forutsetninger for å komme i posisjon til å jobbe med regulering av atferd.
Mange barn har ikke lært å berolige seg selv, og trenger voksne som kan «samregulere» dem når følelsene blir overveldende. Noe av det aller viktigste er å ikke bruke makt og kontrollmetoder, men være en aktiv lytter, romme frustrasjoner og støtte barnets selvregulering på en tilpasset måte. For mange kan ulike sansestimuli hjelpe dem til å roe seg ned eller bli mer aktiv, f.eks. ved bruk av beroligende eller livlig musikk.
FOREDRAGSHOLDER
Kristin Larsen er spesialpedagog ved Lianvatnet skole, en skoleavdeling i BUP-klinikk. Hun har lang erfaring med barn og unge som utviser bekymringsfull og problematisk atferd på skolearenaen. Har jobbet både som rektor og undervisningsinspektør, og har videreutdanning med delemner fra masterprogrammet «Barn og unges psykiske helse og barnevern» fra NTNU. I tillegg til undervisning, kartlegging og utredning, gir hun veiledning og kompetanseheving til ansatte ved skoler.
RESSURSER
Barn, vold og traumer. Møte med unge i utsatte livssituasjoner (Bok)
Øverlien, C., Hauge, M. I., & Schultz, J. H. (Red.) (2016), Universitetsforlaget
Folkehelse og livsmestring i skolen
Ringereide og Thorkildsen, RVTS Sør, PEDLEX.
Hør teksten på denne siden som lyd
De elevene som vi møter på skolen kommer med ulike erfaringer og opplevelser. Og hvis du vokser opp i et trygt og godt omsorgsmiljø, så stimulerer det sunn utvikling og regulering. Og her har skolearenaen en viktig oppgave; vi skal sørge for at alle barn har et trygt skolemiljø.
De fleste barn er trygge barn, men det er ikke alle som har vokst opp i et trygt omsorgsmiljø. Og hvis du er utsatt for vonde opplevelser så kan det føre til skeivutvikling eller forsinka utvikling. Disse belastende opplevelsene gir sårbare barn, det setter spor i hjernen, og det påvirker reguleringssystemet vårt. Disse barna har ekstra stort behov for å bli sett, behov for trygghet og en god relasjon.
Trygghet det er det aller viktigste i et barn sitt liv og en betydningsfull og trygg voksen det kan være læreren, og den personen kan ha stor betydning for framtida til eleven.
Trygghet er fundamentet for en god relasjon, og dette gjelder alle barn. Men de elevene som har størst behov for en trygghet og en god relasjon, det er de det kan være vanskeligst å komme i posisjon til. De kan avvise oss, de kan være i opposisjon, og de ønsker kanskje ikke kontakt med oss. Alle lærere er opptatt av en god relasjon, men når eleven er uregulert, fysisk, utagerende, de spytter kanskje på oss, sier stygge ting til oss eller krenker andre, så blir dette ekstra krevende, og det kan ta lang tid. Jeg jobbet med en elev en gang som jeg måtte bruke et halvt år med før vi var trygge på hverandre og kom i relasjon. Men det er verdt det, vi må være tålmodige og vi må tåle motstand.
Vår oppgave er å like alle elever. Vi må snu det negative samspillet. Den adferden som eleven utviser kan skape negative følelser i oss. Å være oppmerksom på det er kjempeviktig. Og spesielt i forhold til de elevene som kanskje krenker andre seksuelt, så er dette med trygghet og relasjon kjempeviktig. Jeg vet jo at det i skolen de siste 20 årene har vært snakket om trygghet og relasjon, og vi er kanskje lei av å høre om det, men når vi skal jobbe med seksualitet så er det kjempeviktig å snakke om dette. Fordi at vi blir ofte usikker, vi kan føle ubehag, og når vi hører om elever som krenker andre elever så kanskje noen ganger føler vi litt avsky, men det er kjempeviktig at vi klarer å se bak den adferden. Trygghet og en god relasjon er derfor en forutsetning for at vi skal kunne hjelpe eleven med regulering.
Kristin Larsen, Pedagog, Trondheim kommune.
Spilletid: 3:31