TRAFIKKLYSET KAN HJELPE OSS MED Å SKILLE - DEL 1

Noen ganger kan barns seksuelle leik og utforsking bli for voldsom, intens og grenseoverskridende sånn at det skaper vanskeligheter både for barnet selv og de rundt. Det er derfor viktig at vi i tillegg til å ha fokus på den sunne, gode og naturlige seksuelle utviklingen, er i stand til å oppdage når barns seksualitet blir bekymringsfull/ problematisk eller handlingene blir skadelige.

God omsorg er å reagere når grenser overskrides – dette gjelder også når det er seksuelle handlinger vi snakker om. Vi voksne skal reagere på grenseoverskridende atferd for å sørge for beskyttelse sånn at ingen blir skadet og for å sørge for hjelp og veiledning til den som trenger dette.

​

Ofte kan det være vanskelig å vurdere om barns seksuelle atferd er sunn og normal for den alderen barnet er i akkurat nå, eller om det som fremvises er bekymringsfullt og kan medføre skade. Simon Hackett har definert innholdet i disse begrepene i et definisjonskontinum, som med pilene i begge retninger viser at de kan være glidende overganger mellom den sunne/gode, den bekymringsfulle og den skadelige seksuelle atferden, og at vi derfor må se på sammenhengen/konteksten dette har foregått i for å være i stad til å vurdere dette. Den sunne seksuelle leiken og utforskingen er preget av: Gjensidighet, lek, samtykke, og at det som skjer er moro og lystbetont. Det er ingen maktforskjell i relasjonen mellom de som deltar, og med makt menes her stor aldersforskjell, stor forskjell i fysikk, status eller kognitiv funksjon.

​

Den problematiske eller bekymringsfulle seksuelle atferden er: Handlinger som ikke passende i situasjon eller relasjon, kke adekvat for alderen, impulsiv, den kan være påvirket av jevnalderpress, eller det kan være seksuelle handlinger som barnet gjør for å regulere vanskelige tanker eller følelser. Atferden skal ikke ha en karakter som gjør at noen blir redd eller skremt, eller bli redd for å fortelle hva som har skjedd.

Når barn blir redd, skremt, truet til å delta eller truet til å ikke fortelle, er vi over på det skadelige området.
Skadelig seksuell atferd er skadelig både for den som utsettes og den som utfører handlingene. Skadelig atferd kjennetegnes av en maktubalanse mellom deltakerne, kan ha innslag av sinne, frykt, og kan være vanskelig å avlede eller stoppe.

Det vil være av stor betydning å oppdage når seksuelle handlinger blir bekymringsfulle og problematiske. Det er da viktig at vi voksne kan gi barn og unge den hjelpa hver enkelt trenger for å snu handlingsmønster og få de tilbake til å en sunn og god seksuell utvikling. På den måten kan vi forebygge at problematikken utvikler seg til å bli skadelig.
Det er utarbeidet en guide for å identifisere, vurdere og gi respons på seksualitet som fremmer bekymring – Denne guiden kaller vi «Trafikklyset», som bruker fargene fra et trafikklys for å symbolisere områdene sunn, bekymringsfull og skadelig atferd.

Trafikklyset gjenspeiler områdene i definisjonskontinumet og gir eksempler på sunn/god, bekymringsfull og skadelig atferd til ulike aldersgrupper. For det er jo sånn at det som er normalt og bra for en 13-åring må vurderes annerledes om det er en 5-åring som utfører det samme.

​

Noen kan ha en høyere risiko for å utvikle bekymringsfull seksuell atferd. Det kan være barn og unge som selv har opplevd overgrep, vold og omsorgssvikt, barn med en forstyrret utvikling eller sosialisering eller barn med stor impulsivitet eller aggresjonsproblematikk. Noen eksempler på bekymringsfull atferd kan være:
- en 8-åring som deltar i onanering med andre
- en 10-åring som deler nakenbilder på nettet
- en 14-åring som er opphengt i sex og pornografi sånn at det forstyrrer den normale utviklinga. Eller en 14-åring som bruker et svært aggressivt språk.

​

Noen eksempler på en skadelig seksuell atferd (altså det røde området i trafikklyset) er:
- En 8-åring som bevisst onanerer foran andre for oppmerksomhet eller for å skremme
- 10-åring som sender seksuelt truende meldinger til andre barn. 
- 14-åring som er opptatt av voldelig pornografi, eller som har seksuell aktivitet med dyr (seksuell aktivitet med dyr er ulovlig).
Det er viktig at handlinger som er skadelige stoppes umiddelbart. Gjennom tidlig avdekking og oppfølging av både den utsatte og den som har utført handlingen vil vi være i stand til å hindre at dette skjer igjen. 

​

Når vi nå har nå har sett på hvordan bekymringsfull og skadelige seksuelle handlinger mellom barn kan se ut, så kan man jo spørre seg. Er dette et problem og noe som foregår her i Norge da?
For å svare på det må vi se på undersøkelser av forekomst av seksuelle krenkelser mellom barn og unge. 
Internasjonale undersøkelser viser en forekomst av seksuelle krenkelser på mellom 10-50 %, og som et gjennomsnitt bruker vi å si vi at ca 30 % av alle seksuelle krenkelser av barn blir begått av andre barn.

 

Hvordan er det så i Norge?
For å finne ut av det, kan vi se på ulike selvrapporteringsundersøkelser og Kriminalstatistikk ifht til antall mindreårige som er blitt anmeldt for seksuell krenkelser: 

​

1. «Ung vold - undersøkelsen 2015» (NOVA) er en selvrapporteringsstudie fra avgangselever ved videregående skoler i Norge. Her svarte: 
• 3 av 10 jenter svarte at de hadde opplevd minst èn type seksuelt overgrep?
• Dette gjaldt 1 av 10 av guttene 
På spørsmål om voldtekt:
• 1 av 10 av jentene at de hadde opplevd voldtekt
• Blant guttene gjaldt dette 1 av 100
Halvparten av overgrepene mot jenter var begått av jevnaldrende eller litt eldre gutter​

​

2. i 2019 fikk vi en selvrapporteringsundersøkelse utført av NKVTS av «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten» 
Utvalg: ca 9000 (9 240) i alderen 12-16 år 
• 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, og langt flere jenter enn gutter har vært utsatt
• Forekomsten av seksuelle krenkelser fra jevnaldrende skyter fart i løpet av ungdomsskoletiden, og rammer jenter mer enn gutter fra en tidlig alder
• Utøver er oftest en i ungdommens bekjentskapskrets
• I 2 av 3 tilfeller er en gutt utøver av krenkelsene

3. Selvrapporteringsundersøkelse i 2007 av elever i vgs, 15-19 år
«Har overtalt, presset eller tvunget noen til å delta i seksuelle aktiviteter?» 

9.5 % av guttene og 1,5 % av jentene
(de utsatte var oftest jenter 10-14 år) 

​

Om vi skal se på kriminalstatistikk, så har vi en viktig rapport fra KRIPOS om «Mindreårige anmeldt for voldtekt i 2016»
Den viser at:
• Antallet voldtektsanmeldelser der den anmeldte er mindreårig øker.
• 225 mindreårige anmeldt for seksuelle krenkelser i 2016
• Om lag en av tre anmeldte er under 15 år.
• En betydelig andel av de unge er anmeldt av flere fornærmede.

Så JA, dette er et problem vi må vie fokus og ta på alvor både som samfunn, som foreldre og som skoleansatte.
Undersøkelser fra Danmark, Januscenteret som behandler og følger opp barn som har krenket andre viser at 30 % av de seksuelle krenkelsene barna her hadde begått, hadde blitt utført i skoletid: i friminutt ute i skolegården, på toalett, i garderober på skolebuss og på veien til/fra skolen. 
Skolen er derfor en viktig forebyggingsarena!

​

Hvem er det så de barna og ungdommene som begår seksuelle krenkelser?
Ofte er dette sårbare barn og unge som også strever på andre området i livet. Det kan være barn som selv har opplevd eller vært vitne til vold og overgrep, eller som bor med dårlige omsorgsbetingelser rundt seg. 
Det kan være barn som føler på en stor ensomhet, og som har vanskeligheter med å takle motgang og stress.
Det kan være barn som har vansker med tilknytning og nære relasjoner og som har liten tillit til andre.
Det kan være barn og unge med vanskelige seksuelle opplevelser, og det kan være barn og unge som bruker aggresjon som en måte å møte behov og ønsker på – eller som er grenseoverskridende på mange områder.
Det kan også være barn som har vansker med sosialt samspill, er dårlige på å tolke sosiale signaler, og barn med stor impulsivitet og vansker med å se konsekvenser av det de gjør. 
Men vi ser også barn og unge uten andre vansker; det kan være ungdom som har eksperimentert med seksualitet på uansvarlige og «klønete» måter, eller unge som imiterer det de har sett i pornografi på nett.
Viktig er det å se at alle disse barna og ungdommene er i utvikling og at de er unge som først og fremst trenger hjelp og veiledning til å stoppe seg selv fra å begå skade, til å endre atferd og få en positiv utvikling.
Og vi må være veldig obs på å ikke gi barn stempel som er stigmatiserende og vanskelig å endre. 
Det er heldigvis nå en økende bevissthet på at årsakene til at barn og unge kan utvikle en skadelig seksuell atferd både er komplekse og bredspektret. Bredspektret på det viset at de ikke bare er forhold med og hos barnet som har betydning, men også forhold i omgivelsene som f.eks omsorgssituasjon, nettverk, påvirkning fra endre eller fra nett og sosiale medier.​

​

Arbeid med skadelig seksuell atferd krever samarbeid mellom flere profesjoner og instanser. Sitt aldri alene med slike saker: drøft med kolleger og ledelse, bruk trafikklyset og oppsøk etater med kompetanse på feltet. Det flotte med tidlig intervensjon er at studier viser at:
• Ca. 9 av 10 barn gjentar ikke skadelige handlinger dersom de får en passende reaksjon
• Korrigering/grensesetting
• Forklaringer
• Veiledning og opplæring til sunn seksualitet
• Noen barn trenger imidlertid mer omfattende tiltak og behandling for å:
Sikre at andre barn er trygge 
Få en positiv utvikling
Snu uheldige atferdsmønstre

​

God hjelp til barn som trenger hjelp for å stoppe krenkende atferd er å gjøre en kartlegging av:

• Hva som ligger til grunn for handlingen

• Barnets livssituasjon

• Andre sårbarheter/vanskeligheter hos barnet

• Og ikke minst: Ressurser, sterke sider og beskyttende faktorer både hos barnet og i omgivelsene/miljøet rundt

​

Målet er å forstå barnets atferd. Denne forståelsen bør danne grunnlaget for videre avgjørelser om hvilke typer tiltak og behandling som behøves. 
Det kan være behov for en vurdering av psykologisk og kognitiv fungering og vurdering av risiko og gjentagelsesfare (kan da henvises til BUP eller habiliteringstjenesten for barn). Og kanskje behov for et skreddersydd behandlings- og oppfølgingstilbud som kan gis av BUP i samarbeid med andre aktører (herunder skole).

​

Jeg gjorde for noen år siden i forbindelse med mastergradsarbeidet mitt, intervju av ungdom som var blitt dømt for seksuelle overgrep. På spørsmål om de trodde de skadelige handlingen kunne vært unngått svarte de mye jeg tenker vi bør ta med oss i dette arbeidet: 

• «de skadelige seksuelle handlingen jeg gjorde kunne vært unngått ved å fått mere undervisning om seksualitet, fått lært mere om samtykke, seksuell lavalder og gjensidighet»

• «Informasjon om konsekvenser av seksuelle krenkelser både for den utsatte og utøver er viktig, likeså kunnskap om hvordan pornografi kan påvirke oss»

• «Jeg skulle gjerne hatt noen å snakke med om dette» Og med «dette» mente denne gutten både seksualitet, kropp og hans tiltrekning mot mindre barn.

​

Unge trenger noe å snakke med når seksualitet blir trøblete, vanskelig og i verste fall skadelig. Skolepersonell kan ofte være en person barn og unge har tillit til, og som derfor kan være de første som får høre om eller selv observerer at noe negativt skjer mellom barn. Skolepersonell er derfor i en ypperlig posisjon til både å undervise og veilede om temaet seksualitet, samt sørge for god hjelp til de som trenger det.