Hvor stor andel av alle overgrep mot barn blir ifølge internasjonale studier begått av andre barn og unge? ​ Kapittel 4 - Spørsmål 1 av 8 Neste Forrige Neste A: Ca. 80% B: Ca. 30% C: Ca. 10% Feil svar. Riktig svar! Studier viser at mellom 30-50% av overgrep mot barn blir begått av andre barn og unge. Dette vet vi fra selvrapporteringsstudier, kriminalstatistikk og tall fra barnevern og andre instanser. Feil svar. Avgitt svar

PLIKT TIL Å BESKYTTE Når barn og unge viser en seksuell atferd som kan skade andre eller seg selv, er det de voksnes plikt å reagere samt sørge for hjelp og nødvendig beskyttelse. Noen barn og unge er ekstra sårbare for å bli utsatt for, eller selv utvikle uakseptabel seksuell atferd. Dette kan være barn med ulike funksjonshemminger, barn som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, barn fra dårlige sosioøkonomiske kår eller barn som har en forstyrret utvikling eller sosialisering. Hør teksten på denne siden som lyd 3.4 Plikt til å beskytte RVTS Midt 00:00 / 00:37 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

4. TILTAK VED BEKYMRINGSFULL ELLER PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD Dersom ansatte på skolen får mistanke om at en elev utviser problematisk eller bekymringsfull seksuell atferd, er det viktig å gå videre med dette. Ofte kan bekymringen starte med en vag magefølelse og en usikkerhet om den grenseoverskridende atferden. Drøft bekymringen med ekspertise på feltet så tidlig som mulig, slik at riktige tiltak blir satt inn så fort som mulig på skolen. ​ Slik kan skolen undersøke, observere og kartlegge for å hindre at atferden fortsetter eller eskalerer. Samtidig er målet å hjelpe barnet eller ungdommen til en sunn seksuell atferd. ​ I dette kapittelet får du innsikt i "Toleransevinduet" og dets viktige rolle i samtaler med barn om vanskelige tema, faglige råd om hvordan håndtere ulike problemstillinger og henvisning til flere kunnskapskilder. SIDER I DETTE KAPITTELET Å SNAKKE MED BARN OG UNGE OM VANSKELIGE TEMA Å VÆRE MENTALT TILGJENGELIG I SAMTALER UTARBEIDE TRYGGHETSPLAN JOBBING MED SEKSUELT NEDSETTENDE SPRÅKBRUK, HOLDNINGER OG UKULTUR I KLASSEMILJØ SKOLENS ANSVAR OPPSUMMERING TEMASPØRSMÅL Forrige Neste Innholdsfortegnelse

TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 4 Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas RESSURSER Børn og seksualitet (Bok) Stevnhøj & Strange, 2016 https://boernogseksualitet.digi.hansreitzel.dk/ Barna og seksualiteten (Bok) Aasland, 2018 https://www.cappelendamm.no/_barna-og-seksualiteten-margrete-wiede-aasland-9788202616649 Med hjerte for seksualiteten (Bok) Hegge, 2018 https://www.hertervigforlag.no/butikk/med-hjerte-for-seksualiteten/ Nettsted: Seksuell atferd Ressursside om normal seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. https://www.seksuellatferd.no/ Nettsted: Redd Barna - Jeg er her Nettsted som setter fokus på Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn. https://www.reddbarna.no/jegerher Nettsted: RVTS Øst Nettsted med relevante fagområder og verktøy vedrørende seksualitet hos barn og ungdom https://www.rvtsost.no/verktoy/seksualitet-hos-barn-og-ungdom Forrige Neste Innholdsfortegnelse

VEDLEGG 3 Hør teksten på denne siden som lyd 7.4 Ivaretakelse av den som er utsatt RVTS Midt 00:00 / 01:42 OM IVARETAKELSE AV DEN SOM ER UTSATT FOR SEKSUELL KRENKELSE ELLER OVERGREP Det viktigste for en som er utsatt for overgrep er å bli sett og trodd. Det er derfor viktig å skape et rom for at den utsatte kan fortelle om det den selv ønsker å formidle. Ikke press noen til å gå i detaljer. Ofte er «overskriftene» nok. Si at du er glad for at eleven fortalte om hendelsen(e), og at du vil hjelpe vedkommende slik at dette ikke skal skje igjen. Det bør være forskjellige personer som skal gi støtte og hjelp til det barnet som er utsatt for krenkelse eller overgrep og til den ungdommen som har utført krenkelsene eller overgrepet(ene). Gi trøst og støtte. Vær lyttende og still åpne spørsmål. «Fortell mer om det», er ofte en fin oppfordring. Informer vedkommende om at det også kan få hjelp hos bl.a. helsesykepleier eller psykolog. Dokumenter spørsmål og svar etter at dere har snakket sammen. Dette kan komme godt med i planlegging av videre oppfølging. Dersom forholdet skal anmeldes, vil det også være viktig for politiet i etterforskningen. Ikke lov vedkommende at du skal holde det eleven sier for deg selv. Det er først når eleven har fortalt det vedkommende er blitt utsatt for at du kan avgjøre om dette er noe du må gå videre med eller ikke. Det kan også hende du må benytte deg av avvergeplikten. Dersom du må involvere andre instanser, la alltid eleven få vite hva og hvorfor du gjør dette. Dersom dette gjelder anmeldelse, så rådfør deg med politiet om hva du kan si til eleven og når. Dette skal imidlertid ikke hindre deg i å være en støtte til barnet eller ungdommen. Forrige Neste Innholdsfortegnelse

Strategier Tiltak Gi ros, positiv oppmerksomhet Veiledning, beskrivende kommentar Samregulering Drøfte ulike mestringsstrategier (F.eks. sammenhengen mellom tanker, følelser, atferd, problemløsningsferdigheter) Samtale om, modellere Empati (F.eks vise at du føler med andre, gi komplimenter) Selvkontroll (F.eks. lære om følelser og regulering) ATFERDSTØTTENDE STRATEGIER KOGNITIVT ORIENTERTE STRATEGIER SOSIALE FERDIGHETER Samarbeid (F.eks venneferdigheter, dele, hjelpe andre, følge regler og beskjeder) Selvhevdelse (F.eks presentere og ta initiativ, motstå press) Ansvarlighet (F.eks holde avtaler, motstå urimelige forslag fra andre.) Si fra når en opplever noe vanskelig, urimelig eller ubehagelig TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 2 Hør teksten på denne siden som lyd 2.7 Tiltak som fremmer en sunn seksuell utvikling - del 2 RVTS Midt 00:00 / 02:28 «Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner, både med jevnaldrende og voksne.» - VEILEDER UDIR Forrige Neste Innholdsfortegnelse 2. SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE Undervisning i sosial og emosjonell kompetanse utgjør den andre komponenten av den universelle forebyggingen av skadelig seksuell atferd. I den nye læreplanen Kunnskapsløftet 20, overordnet del, er sosial læring og utvikling beskrevet i pkt 2.1: «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene (…). Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar» (Udir.no) Det er utviklet ulike program for skoler som tar sikte på å lære elevene sosiale og emosjonelle ferdigheter. Programmene som skal brukes forebyggende inneholder stort sett de samme temaene og har like kompetanseområder (se nyttige ressurser). Modellæring og forsterking av ønsket atferd er sentralt, prinsippene bygger på at atferdsendring hos barn skjer gjennom atferdsendring hos signifikante voksne. Læreren blir derfor en viktig rollemodell i å modellere ønsket atferd i klasserommet ved å selv gå foran som et godt eksempel. ULIKE STRATEGIER Undervisning i sosial og emosjonell kompetanse kan ta utgangspunkt i ulike strategier:

1. FAGLIG FORSTÅELSE AV BARNS UTVIKLING Ny forskning har vist at det vi opplever setter spor. God omsorg stimulerer barns utvikling, mens vonde opplevelser og traumer kan føre til forsinket utvikling eller skjevutvikling. ​ I dette kapittelet får du et videoforedrag om "den tredelte hjernen", et videoforedrag om trygghet, relasjon og regulering, en refleksjon om hjernegod klasseledelse og teoretisk fagstoff, valgfritt i tekst- eller lydformat. SIDER I DETTE KAPITTELET DEN TREDELTE HJERNEN med videoforedrag av Kjersti Draugedalen ​ TRYGGHET, RELASJON OG REGULERING med videoforedrag av Kristin Larsen ​ SEKSUALITET I SKOLEN med lydrefleksjon av Kristin Larsen og Kjersti Draugedalen ​ TVERRETATLIG SAMARBEID ​ TAUSHETSPLIKT ​ OPPLYSNINGSPLIKT OG MELDEPLIKT ​ AVVERGEPLIKT Forrige Neste Innholdsfortegnelse

LITTERATURLISTE OG VEDLEGG SIDER I DETTE KAPITTELET LITTERATURLISTE VEDLEGG 1: EKSEMPEL PÅ HÅNDTERING AV SKADELIG SEKSUELL ATFERD I BARNESKOLE VEDLEGG 2: EKSEMPEL PÅ HÅNDTERING AV PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD I UNGDOMSSKOLEN VEDLEGG 3: OM IVARETAKELSE AV DEN SOM ER UTSATT FOR SEKSUELL KRENKELSE ELLER OVERGREP VEDLEGG 4: MAL FOR DOKUMENTASJON OG INFORMASJON NÅR SKADELIG SEKSUELL ATFERD ER AVDEKKET VEDLEGG 5: TRYGGHETSPLANER I SKOLEN VEDLEGG 6: SEKSUALLOVBRUDD VEDLEGG 7: AKTUELLE HJELPETJENESTER / ETATER Å SAMARBEIDE MED ​ VIDEOBIBLIOTEK Forrige Neste Innholdsfortegnelse

KURSOVERSIKT Denne veilederen er bygget opp etter prinsippene i Trafikklyset hvor seksuell atferd deles inn i grønn, gul og rød atferd, tilsvarende sunn, problematisk og skadelig seksuell atferd. Enkelte ganger kan det være vanskelig både for det utøvende og utsatte barnet, å skille mellom sunn seksuell lek og en seksuell atferd som er bekymringsfull og skadelig. 1. FAGLIG FORSTÅELSE AV BARNS UTVIKLING Ny forskning har vist at det vi opplever setter spor. God omsorg stimulerer barns utvikling, mens vonde opplevelser og traumer kan føre til forsinket utvikling eller skjevutvikling. 7 sider - Ca. 1 time Start 2. NORMAL SEKSUELL ATFERD Sunn og normal seksuell atferd er atferd som er spontan, nysgjerrig og lystbetont. Den skal være gjensidig og likeverdig med tanke på alder, størrelse, modning og kognitiv fungering. 19 sider - Ca. 2 timer Start 3. BEKYMRINGSFULL OG PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD Bekymringsfull eller problematisk seksuell atferd er utenfor det som betegnes som sunt og normalt. Det er atferd med bekymringsfull intensitet og hyppighet, eller atferd som ikke samsvarer med alders- eller utviklingsmessig modenhet. Det kan også være ulikhet i dominans ved at en for eksempel opptrer truende eller tilbyr noe for at den andre skal være med på seksuell lek. 6 sider - Ca. 1 time Start 4. TILTAK VED BEKYMRINGSFULL ELLER PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD Dersom ansatte på skolen får mistanke om at en elev utviser problematisk eller bekymringsfull seksuell atferd, er det viktig å gå videre med dette. Ofte kan bekymringen starte med en vag magefølelse og en usikkerhet om den grenseoverskridende atferden. Drøft bekymringen med ekspertise på feltet så tidlig som mulig, slik at riktige tiltak blir satt inn så fort som mulig på skolen. 14 sider - Ca. 30 minutter Start 5. SKADELIG SEKSUELL ATFERD Skadelig seksuell atferd er skadelig både for barnet som utsettes og barnet som utfører handlingene, og indikerer behov for umiddelbar reaksjon og handling fra voksne. 8 sider - Ca. 1 time Start 6. TILTAK VED SKADELIG SEKSUELL ATFERD 16 sider - Ca. 1 time Start 7. LITTERATURLISTE OG VEDLEGG 8 sider - Ingen estimert varighet Start

6. TILTAK VED SKADELIG SEKSUELL ATFERD Dersom skadelig seksuell atferd blir avdekket på skolen, er det viktig at skolens ansatte har rutiner for hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte. Det er nødvendig for skolen og samarbeidende instanser at rollene til alle parter er tydelig definert. Tett tverrfaglig samarbeid mellom skolen og relevante instanser er avgjørende for at elever som utviser skadelig seksuell atferd skal få den hjelpen de trenger. ​ I dette kapittelet får du innsikt i rutiner for tverrfaglig samarbeid, og viktigheten av samråd i form av lydrefleksjoner av psykologspesialist Helle Kleive. I tillegg kan du se videointervju med representanter fra de ulike instanser; Else Baardsgaard fra barne- og familietjenesten i Trondheim kommune, Øystein Wammer-Pettersen fra Statens barnehus i Trondheim, Tina Sæther fra BUP og Jonas Overgaard fra Bufetat. Forrige Neste Innholdsfortegnelse SIDER I DETTE KAPITTELET RUTINER FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I SAKER MED SKADELIG SEKSUELL ATFERD SAMRÅD STRUKTUR FOR ET SAMRÅD STRUKTUR FOR ET SAMRÅD - ROLLER TRYGGHETSPLAN FOR SKOLE IVARETAKELSE AV DEN SOM HAR BLITT UTSATT IVARETAKELSE AV BARNET ELLER UNGDOMMEN MED SKADELIG SEKSUELL ATFERD TEMASPØRSMÅL

OPPSUMMERING For å avgjøre om atferden er problematisk eller ikke, må man både skaffe seg informasjon om hendelsen og drøfte med kolleger og ledelse, men viktigst; drøfte med kompetansemiljø. Som en del av vurderingen er Trafikklyset et godt verktøy. Sørg for at skolen gjennom hele denne undersøkelsesfasen, ivaretar alle involverte barn og pårørende. Skap trygghet for å fortelle, rom og muligheter for å være tettere på eleven. Informer eleven om det som skjer. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas RESSURSER Statens Barnehus Statens barnehus er blant annet et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. https://www.statensbarnehus.no/ REBESSA Rebessa er et regionalt ressursteam innenfor fagområdet barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. https://rebessa.com/ Nettsted: Betanien Sykehus Informasjonsside for ressursenhet V27 Betanien Bergen. https://betaniensykehus.no/avdelinger/betanien-sykehus/enhet-for-psykisk-helse/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk Nettsted: RVTS De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for deg som i ditt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. https://rvts.no/ Nettsted: Snakke med barn Et nettsted som gir deg verktøy og metoder for å snakke med barn i ulik alder og fra ulike livssituasjoner. http://www.snakkemedbarn.no/ Hør teksten på denne siden som lyd 4.6 Oppsummering RVTS Midt 00:00 / 00:41 Forrige Neste Innholdsfortegnelse DRØFT SAKEN MED KOMPETANSEMILJØ! VÆR ALDRI ALENE MED DIN BEKYMRING! KOMPETANSEMILJØ SOM KAN KONTAKTES: Statens barnehus RVTS Rebessa Ressursenhet V27 Betanien Bergen

SEKSUALITET I SKOLEN Kompetanseløftet 2020 vektlegger folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige tema i skolen. Elevene skal gis kompetanse som bl.a. fremmer god psykiske helse og gir muligheten til å ta ansvarlige livsvalg. Aktuelle områder innenfor temaet livsmestring er bl.a. seksualitet og kjønn, mediebruk, å kunne sette grenser for seg selv samt respektere andres grenser, håndtering av tanker, følelser og relasjoner. (Udir, 2019) Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas RESSURSER LINK - Livsmestring i norske klasserom Skolens oppgave er å sette barn og unge i stand til å håndtere livet. LINK er et undervisningsopplegg som kan omsette disse bestemmelsene til praktisk arbeid i klasserommene. https://www.linktillivet.no/ Play It Right Et undervisningsopplegg om seksualitet. Folkehelse og livsmestring i skolen Ringereide og Thorkildsen, RVTS Sør, PEDLEX. https://www.pedlex.no/artikkel/flm19/folkehelse-og-livsmestring-i-skolen/ Hør teksten på denne siden som lyd 1.3 Seksualitet i skolen RVTS Midt 00:00 / 00:41 Hør teksten fra refleksjonen som lyd 1.3 Hjernegod klasseledelse RVTS Midt 00:00 / 09:40 I dette lydopptaket vil du høre spesialpedagog Kristin Larsen og pedagog Kjersti Draugedalen reflektere rundt "Hjernegod klasseledelse", og viktigheten av å skape trygghet for elever i vanskelige situasjoner. Forrige Neste Innholdsfortegnelse Les lyden fra refleksjonen som tekst Kristin: «Hjernegod klasseledelse» er et begrep som vi kom over i en bok som er skrevet av Ringereide og Torkildsen som heter «Folkehelse og livsmestring», og det handler jo om at klasselederen må vite hva som skjer i hjernen og hvordan de ulike delene av hjernen henger sammen. Nils: Kan vi repetere hvordan de ulike delene av hjernen fungerer. Kjersti: Vi snakker kort fortalt om dette med sansehjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Vi trenger tenkehjernen når vi skal lære, men dersom vi oppfatter fare så skrur sansehjernen av forbindelsen til tenkehjernen. ​ Nils: Hvorfor er dette et viktig begrep inn i skolen? Hvorfor det? Kristin: Fordi at vi møter barn med ulike utfordringer, og en del av de kan bli veldig aktivert og komme utenfor toleransevinduet sitt. Da vil de ikke ha mulighet til å kunne ta imot beskjeder eller ta i mot læring fra læreren hvis vi ikke er klar over hva som skjer når sansehjernen stenger for tenkehjernen. Nils: Men all kommunikasjon er jo toveis, så dette gjelder jo like mye læreren? Kjersti: Ja, det gjør det. Og dess tryggere vi er, og mer i toleransevinduet vårt vi er, dess mer kan vi klare å tune oss inn og regulere elever som trenger det. Særlig utrygge elever trenger trygge personer rundt seg for å bli regulert tilbake i toleransevinduet. Nils: Er dette nye tanker i skolen vil dere si? Kristin: Det har jo vært tema i noen år, men samtidig er det mange lærere som ikke har hørt om det før. ​ Nils: Er det noen lærere som kanskje mener at det blir vel mye prat om tillit og trygghet, og at det blir litt for mye kos? Kjersti: Jeg skjønner det kan virke sånn, men det er helt sant som Kristin sier, det er mye fokus på relasjoner. Det er mye fokus på relasjonskompetanse i skolen, men jeg tror noe av det som skjer når vi som lærere blir utrygge og utenfor vårt toleransevindu så forsvinner denne tryggheten og den nære relasjonen, og vi prioriterer dette med grensesetting og konsekvenser til fordel for da dette med å skape den tryggheten i de vanskelige situasjonene. Nils: Man krever ikke for mye av læreren da? Jeg klarer ikke helt å leve etter dette selv, kjenner jeg. Kristin: Nei, men hvis man ikke har en god relasjon så vil ikke eleven forplikte seg, og det er vanskelig å gjøre avtaler. Noen vil da kunne ødelegge for undervisningen din, slik at det er veldig viktig at vi har med oss den biten inn. Men det er klart, det er mange lærere som tar en master i matematikk fordi det er dette de ønsker å undervise i, og at det er det de ønsker å prioritere, men det er jobben vår å skape et trygt læringsmiljø for alle. ​ Nils: Misforstå meg rett; men bare ett poeng her er jo at man krever mye av læreren ved at læreren må forstå seg selv veldig godt, man må forstå «hvordan kan jeg komme inn i trygghetssonen igjen» osv. Det er jo et slags supermenneske? Kjersti: Ja, og jeg tror dette er noe av det mest krevende vi gjør som mennesker; det med personlig utvikling, det med å kunne se på oss selv; hvor er det vi trenger veiledning og å lære. Og jeg tror jo at for lærere kan dette være en enormt vanskelig oppgave, men så ser vi på at seksuelle overgrep mot barn er et folkehelseproblem. Og vi ser at skolen har en unik mulighet til å forebygge på et veldig sånn lavterskelnivå via disse relasjonene og tryggheten ved at flere og flere barn skal føle at de har en trygg tilknytning til en voksen, som også gjør at de kan åpne opp om vanskelige ting. Så relasjonen er det som er avgjørende for alt arbeid. Men så tenker jeg også at det som man også må være klar over – og jeg vet at vi krever mye av lærere, men man må være klar over det enorme etiske ansvaret man har som lærer. Vi har barns liv i våre hender, og ifølge den profesjonsetiske plattformen som vi lærere er forpliktet til å følge, så er dette her med å passe på og beskytte elever fra krenkelser og vonde erfaringer – det er vi forpliktet til. ​ Nils: Hvor er det lærerne lærer dette da? Kjersti: Det er klart at dette er jo også basert på nyere hjerneforskning som er kommet de siste årene, og derfor tenker vi at det er rom for at lærerne skal lære disse nye teoriene som nå kommer fram som kan hjelpe oss å nærme barn på en bedre måte. ​ ​ Nils: Men, lærerne er i førstelinja når det gjelder å regulere uønsket seksuell adferd. De er også i førstelinja når det gjelder å løfte fram det som er normal seksuell adferd, så lærerne er kanskje på noen felt enda viktigere enn foresatte, kanskje? Kjersti: Ja, på mange måter, for de er helt naturlige ledere i et gruppefellesskap. Mens foresatte har veldig mye det enkeltbarnet å forholde seg til, og som lærer da så har man da denne unike muligheten til å sette felles kjøreregler for et klassefellesskap. Og dette her er jo også i aller høyeste grad avhengig av relasjoner. For dess sterkere relasjoner du har til hvert enkelt barn i hver klasse, dess tryggere og tydeligere rammer kan du sette for det fellesskapet. Og hvis en skole da begynner å bygge slike trygge fellesskap i alle klasser, så begynner man å snakke om en systemisk universell forebygging av uønsket adferd, og da er det ikke det med det seksuelle, men all form for krenkelser utfordrende adferd. ​ Nils: Hvorfor er hjernegod klasseledelse også bra når vi snakker om sex og seksualisert adferd? Kjersti: Jo, jeg tenker jo at når man har en nær relasjon til en elev, og eleven plutselig er grenseoverskridende på en eller annen måte, så er det helt naturlig å gå inn i den situasjonen og si «hør her, det kan du ikke gjøre» og å modellere den adferden vi ønsker å se i de konkrete situasjonene, fordi man har en relasjon så tåler relasjonen korrigering og veiledning. Men det er jo der hvor du ikke har en god relasjon at det blir nesten umulig å veilede et barn som gjør grenseoverskridende ting. Nils: Men når vi snakker om en god relasjon; hvis du er en diktatorisk fotballtrener så kan du på en måte ha en «god relasjon» ved at du spiller på frykt, men det er vel ikke det som er en god relasjon? En god relasjon har ikke en form for likeverd, men at kommunikasjonen går begge veier da, er det riktig? ​ Kristin: ja, hvis du spiller på frykt – du kan godt skremme et barn til å være stille, men det er noe som virker veldig kort, og det vil ikke vare over tid. Så du må begynne i bunnen, og være likestilt tilknyttet i forhold til emosjonelle bånd og trygghet for å oppnå en ekte relasjon. ​ ​ Kjersti: Jeg tenker at dersom du som lærer utøver den type lederskap i klassen, så oppnår vi jo det motsatte av det vi ønsker – for det er jo ingen barn som da vil være trygge nok til å fortelle om de vanskelige tingene. Så relasjonen er helt klar kjempeviktig, og jeg tror du har helt rett i det, at det skal være en form for likeverdighet. Jeg tror at elever respekterer lærere som er autentiske, og som også ikke alltid vet alt og som kan si at «her må vi finne ut mer». Kristin: Men dette med hjernegod klasseledelse og toleransevinduet er også viktig å ha med seg i den sammenhengen, at man kan se på dette med seksuelle krenkelser og grenseoverskridende adferd som en reguleringsvansker på lik linje med barn som slår eller gjør andre ugreie ting. De må reguleres på samme måte.