VEDLEGG 5 Hør teksten på denne siden som lyd 7.6 Trygghetsplaner i skolen RVTS Midt 00:00 / 02:15 TRYGGHETSPLANER I SKOLEN Dersom en elev har vist seksuell skadelig atferd, kan det være nødvendig å utarbeide en trygghetsplan i skolen. Trygghetsplaner i skolen er et verktøy for forebygging av episoder med skadelig seksuell atferd. ​ Når man skal utforme trygghetsplanen, skal det innkalles til et møte der skoleansatte med mest kontakt og størst ansvar for eleven samles. Ved overgangen til en ny skole, bør ansatte på begge skoler delta. Det kan være en god idé å involvere en fagperson som har kompetanse på skadelig seksuell atferd, f.eks. kommunepsykolog, fagpersoner fra statens barnehus eller barne- og ungdomspsykiatrien. På møtet vil det være nyttig at dere sammen reflekterer rundt punktene i trygghetsplanen, deler erfaringer og drøfter tiltak som er aktuelle for å sikre et trygt skolemiljø for elever ved skolen. Tiltakene skal være tilpasset den enkelte eleven, alder, grad av skadelig seksuell atferd, og forholdene på skolen der eleven går. ​ Forsøk å være spesifikk og konkret når dere utformer tiltak. Videre vil det være viktig at dere har en plan for hvordan og når tiltak skal implementeres, og hvem som er ansvarlig for at dette gjøres. Det vil være nødvendig med en evaluering av trygghetsplanen, tidspunkt for ny evaluering vil være avhengig av grad på skadelig seksuell atferd og stabilitet i omgivelser. Etter 3 måneder bør man rådføre seg med kompetansemiljø for å høre om det trengs en ny evaluering. ​ Når dere skal snakke med eleven om trygghetsplanen, er det viktig å vektlegge det positive aspektet ved trygghetsplanen, eksempel: ”Jeg og din kontaktlærer har diskutert hvordan vi kan ivareta deg og andre medelever på skolen”. Det understrekes at det viktig å ikke gi eleven en identitet som ”seksualforbryter”, eller lignende. Eleven har lov til å reflektere over det som har skjedd og bli hørt om sin opplevelse av det som har skjedd. ​ Her kan du laste ned maler for trygghetsplaner på ulike arenaer: ​ Trygghetsplan i skolen Skoleansatte og skoleområdet Klasserommet Situasjoner utenfor klasserommet Digital arena TRYGGHETSPLANER I SKOLEN, REBESSA, REVIDERT 18.DES.2022 Filformat: docx (Microsoft Word) Antall sider: 6 Filstørrelse: 21 kB Last ned fil Forrige Neste Innholdsfortegnelse

ULIKE ÅRSAKER TIL ATFERDEN Det kan være ulike årsaker til at barn utviser en skadelig seksuell atferd. For noen er det en uheldig eksperimentering med seksualitet, for andre kan det være en reaksjon på følelsesmessig, fysisk eller seksuelt misbruk eller omsorgssvikt. Noen gjør det etter å ha sett eller blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har noen klar årsak. Ofte kan den bekymringsfulle eller skadelige seksuelle atferden være en del av flere utfordringer hos barnet, f.eks. atferdsvansker, psykologiske vansker eller nevrologiske vansker. De seksuelle atferden må derfor sees i denne sammenheng og ikke som noe «eget». Det er imidlertid også en betydelig prosentandel som ikke har andre synlige vansker, og som har kognitive og sosiale evner innen normalspekteret. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas Hør teksten på denne siden som lyd 5.5 Ulike årsaker til atferden RVTS Midt 00:00 / 00:51 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

UTARBEIDE TRYGGHETSPLAN Hør teksten på denne siden som lyd 4.3 Utarbeide trygghetsplan RVTS Midt 00:00 / 00:30 Forrige Neste Innholdsfortegnelse DRØFT SAKEN MED KOMPETANSEMILJØ! VÆR ALDRI ALENE MED DIN BEKYMRING! KOMPETANSEMILJØ SOM KAN KONTAKTES: Statens barnehus RVTS Rebessa Ressursenhet V27 Betanien Bergen

Hvorfor begår noen barn seksuelle krenkelser? ​ Kapittel 6 - Spørsmål 1 av 9 Neste Forrige Neste A: Når barn utøver skadelig seksuell atferd ligger det alltid en psykisk eller nevrologisk lidelse til grunn for denne atferden. B: Årsakene til at noen barn utøver skadelige seksuelle handlinger kan være mange C: Barn som utøver skadelig seksuell atferd har selv blitt utsatt for seksuelt misbruk Feil svar Riktig svar! Årsakene kan ofte være komplekse og sammensatte Det kan være sårbarheter hos barnet som å være utsatt for traumer, omsorgssvikt eller ha andre vansker. Det kan også være et resultat av påvirkninger fra omgivelsene (f.eks jevnaldrepress, pornografi, rollemodeller, omsorgssituasjon mm.) Feil svar Avgitt svar

PORNOGRAFI Mange er nysgjerrige på sex, og bruker porno som en kilde av flere, til kunnskap om seksuell aktivitet. Ifølge barn- og medieundersøkelsen fra 2020 har 72 % av guttene og 25 % av jentene mellom 13 og 18 år sett på porno, og særlig guttene søker selv jevnlig opp porno, noen fra de er 10 år gamle. De fleste klarer å skille mellom pornografi og virkelighet, men for noen er dette vanskelig. Yngre barn kan finne pornografi veldig skremmende. Det å sjekke ut porno hører til i en vanlig seksuell utvikling samtidig som det kan påvirke holdninger og seksuell atferd, også i bekymringsfull retning (Pratt, 2015, Redd Barna 2020). Pornografi er lett tilgjengelig, og noen barn og unge står i fare for å utvikle en form for pornoavhengighet som kan påvirke normal seksuell utvikling, utvikling av toleranse for «grov porno» som medfører behov for mer og mer ekstreme stimuli for egen seksuell opphisselse. Avhengighet kan også ofte innebære nedsatt evne til emosjonsregulering og mentalisering. Det å se på voldelig pornografi ser ut til å øke risikoen av seksuell aggresjon sammenlignet med å se på ikke-voldelig pornografi. FOREDRAGSHOLDER Morten Lundgren er spesialist i klinisk pedagogikk. Han arbeider som seniorrådgiver i Bufetat i Nasjonalt spisskompetansemiljø, Behandling for ungdom. Han er også universitetslektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RBKU, Midt-Norge). Han har i mange år jobbet som behandler ved BUP der han særlig hadde ansvaret for utredninger av barn og unges aggressive og voldelige atferd samt bekymringsfulle og skadelige seksuelle atferd. Er med i Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd (REBESSA). Hør teksten på denne siden som lyd 3.3 Pornografi RVTS Midt 00:00 / 01:32 Forrige Neste Innholdsfortegnelse «Porne» betyr «hore»,og «grafi» betyr «tegning» eller «framstilling», og dette er to greske ord som ble satt sammen på 1700-tallet i Frankrike til det vi forstår som pornografi i dag. I følge Store Norske Leksikon, er definisjonen på pornografi bilder eller framstillinger som er ment å være seksuelt opphissende. Vi finner tegninger, statuer og maleri i oldtidens Hellas og i Romerriket, men skal være forsiktige med å kalle dette for pornografi, fordi det kunne hatt andre hensikter – blant andre religiøse formål. Hvis vi hopper fram til slutten av 60-tallet, så har pornoen endret seg ganske mye fra 17-1800-tallet, og Danmark og Sverige var de to første landene som legaliserte pornografi, og var en betydelig eksportør av pornografisk materiell; film, magasiner osv. Fram til tidlig 70-tall, da tok USA over og gikk i tet, og den teten har de hatt siden. ​ Når det gjelder utviklingen av pornografien fra 70-tallet og fram til i dag, så ser vi på 70-tallet at de pornografiske filmene var lagd for kinopublikum, og ble vist i kinosaler. I løpet av 80-tallet så kom videoen og revolusjonerte innholdet i pornografien. Det som skjedde da, var at man fikk mer «hjemmeproduksjon»; man kom tettere på, man kom fra ulike vinkler, og innholdet i pornografien endret seg. Den endringen fortsatte med inntoget av DVD-filmer på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og det var dette som dominerte markedet fram til ca. år 2000. Og rundt år 2000 tok internett over, og det som skjedde var at innholdet i pornografien endret seg enda mer. Vi fikk noe som heter «Gonzo-porno», det vil si pornografi der som er råere, hardere og inneholder mer vold, aggresjon; eksemplifisert gjennom kvelning, slag, mangel på aksept og samtykke, og først og fremst en dominant mann og en kvinne som fant seg i alt uten å bli spurt om det. Det er forsket på dette fra flere hold, og innholdet i mainstream pornografi i 90% av scenene er sagt å inneholde vold mot kvinner. ​ Bruk av pornografi er ganske omfattende. Ifølge The Aim Project(?) i England, så bruker mellom 50-75% av menn og kvinner porno på en regulær basis. På verdensbasis, så er omsetningen rundt 97 milliarder dollar. Det vil si at omsetningen er større enn Google, Amazon, Yahoo, Microsoft og Apple tilsammen, og da skjønner vi litt av omfanget. Det er 28 millioner søk daglig i verden som handler om pornografi på internett. Vi ser at dette er ganske omfattende, og hvilke konsekvenser har dette? Er dette sunt og godt, eller er det noen fordeler og ulemper med så omfattende bruk av pornografi at og pornoindustrien leverer premissene for hva som er sett på som seksualitet. Vi kan si at behovet for beplantning er medfødt, og at dette er et biologisk driv. Så kan man tenke at den seksuelle praksis, eller den seksuelle adferden preges av kulturen vi bor i; normer og verdier som preger oss og vår seksualitet, og deretter tenningsmønster etterhvert. Hvis man da legger det til grunn, så kan man tenke at det som blir presentert gjennom pornografien, og spesielt de grove handlingene som blir beskrevet er med på å prege seksualiteten til de som ser på, og spesielt barn og unge som er i en fase hvor de skal lære seg mye; forskjell på rett og galt på alle livsområder, også i forhold til seksualitet. ​ Porno kan da ha betydning, og spesielt da for barn og unge som er i den utviklingsfasen. Medietilsynet presenterte en rapport i mai i vår som undersøkte barn og ungdom sine medievaner. Av ungdom mellom 13-18 år, så oppga 49% at de så på pornografi. Det er en økning fra 2018, da tallet var 42%. Så selv om vi snakker om pornografi, og selv om det stadig pekes på både positive og negative virkninger av pornografi, så øker andelen unge som ser på pornografi. Andelen ungdom som ser på pornografi øker med alder, og det er flest gutter kontra jenter som har ser på pornografi. Av de som har sett på pornografi, så oppgir 57% at de så pornografi på internett før de fylte 13 år. Når det gjelder aldersgruppen 17-18 år, så oppgir 77% av guttene, og 39% av jentene at de har sett pornografi på internett. De fleste synes det er spennende og interessant, men en god del synes også at det ikke er det – at det er ekkelt, og litt ufyselig. Den andelen fordelt mellom jenter og gutter, så er det jenter som ikke liker det så godt, og guttene liker det bedre enn jentene. ​ Generelt så kan vi si at å se på pornografi – som da kalles Gonzo-pornografi fra 2000-tallet og framover, er med på å prege indre verdier, fantasier og hvordan man tenker seg at sex er. I mai 2020 så ble det presentert en undersøkelse av Redd Barna som hadde spurt barn og ungdom hva de tenker om internettrelatert pornografi. Rapporten heter «Et skadet bilde av hva sex er». Påvirker dette ungdommene? Det de sier selv er følgende: Ungdommene sier at det er svært lett tilgang til pornografi, både av det vi kaller for mykporno, og det mer harde slaget som er i retning av Gonzo-porno. Ungdom bruker pornografi for å lære hva sex er. De rapporterer også at det ikke stemmer med virkeligheten, men at det er en kilde til å lære hva som skjer. ​ En undersøkelse i Australia spurte ungdom hvilken type seksuell adferd ungdommene hadde. De målte i 2013 og 2015, og fant da at andelen som hadde utført analsex hadde økt i 2013 fra 0% til 10% i 2015, og da lurer på man på hva de er som har gjort dette. Har de fått undervisning på skolen, har de snakket med naboen eller har de sett på pornografi? Det er lett å komme over pornografi som inneholder både krenkelser og vold. Mange synes det er ubehagelig, og det stilles spørsmålstegn ved at om jentene skjønner at det ikke er slik i virkeligheten, og det stilles spørsmålstegn ved om guttene kanskje har vanskelighet med å skille mellom fantasi og virkelighet, slik at man skal prøve ut sin fantasi, og tror at det er virkelighet, men så er jo virkeligheten annerledes enn det man skjer på pornofilmene. ​ Ungdommene rapporter at det er både positive og negative effekter ved å se på pornografi. Det en er at det er spennende, tirrende og skaper tenning. Det andre er at det er litt skummelt, avskyelig og man tenker «Hoi, er det slik det egentlig er». Og ungdommene selv stiller spørsmåltegn ved om pornografien gir noen vrangbilder av hva som er menns seksualitet og kvinners seksualitet. De undrer seg over dette. Barn og ungdom mener at pornografien øker interesse for å sende og se på nakenbilder, og de mener også at man trekker det litt lenger – å se på pornografi gjør at man ønsker å se på grovere sex. Hvis man er en bruker som bruker det ofte, så blir man ikke tilfredsstilt av å se det som tidligere var normalt, det blir grovere og grovere, og det finner man! ​ Ungdom mener at barn bør skjermes fra pornografi. De etterlyser også voksne som kan snakke med ungdommene. Og da snakke med de på en måte som er fordomsfri og åpen slik at man kan utforske hva dette egentlig er, hva man kan snakke om og ikke. Og så etterlyser de i skolen at det finnes lærere og læreprogram som kan hjelpe de å finne gode analyser eller gode betraktninger og vurderingsmetoder for å vurdere hva som er bra, og hva er det som ikke er bra. Som en historie og et eksempel fra praksis, så har jeg vært rundt og snakket med ungdom i første klasse på videregående om psykiske vansker, og en gang så var det en blandet klasse, det var noen tøffe fotballgutter, og så var det noen jenter der i tillegg. Vi skulle si noe om ulike følelser, og da var det en tøffing på bakerste rad som ropte «Kåt». Da sa jeg – DET er en god følelse, den skal vi snakke om etterpå. Da ble det helt stille i klassen. Så jeg snakket om kåthet, og om ungdom og seksualitet, og pornografi. Og det var ikke rolig i den klassen før jeg begynte å snakke om det, men når vi begynte å ta opp temaene og spurte de om de så på porno, hva viser porno, og hva er dårlig eller god porno? Da var det helt stille, du kunne høre en knappenål falle. Dette er viktige tema for alle ungdommer, og kanskje preger det tenningsmønster og seksualitet for hele gruppa, hele samfunnet vårt. Det er også løftet fram at det preger oss på mange måter, både i form av den teknologien som er drevet fram, er drevet fram i stor grad av pornobransjen; både video, DVD, internett, høy oppløsning og så videre. Der er pornografien en kraftig pådriver. ​ Det hevdes også at Virtual Reality-program; altså der du kan gå inn i og oppleve at du er en del av en annen verden ved hjelp av briller og andre ting, er på full fart inn i pornoindustrien. Det finnes noe allerede nå, men det blir videreutviklet, og man selv kan bestille hva som skal skje når man går inn i virtuelle rom. Man føler praktisk talt at man er inne i rommet. Hovedpoenget med denne delen nå er å si at pornografien er omfattende. Voksne ser på pornografi, barn og ungdom ser på pornografi og det preger oss alle sammen på et vis. ​ Det neste temaet jeg har lyst til å snakke om er: Bidrar pornografien til seksuelle overgrep, og seksuelle krenkelser blant andre fra barn og ungdom til barn til ungdom? Det finnes en fasit som sier at noen typer pornografi under noen omstendigheter kan være skadelig for noen type mennesker. Når det gjelder ungdom som krenker andre, så rapporterer de at de har sett mer pornografi, og hvis man sammenligner ungdom som har begått seksuell kriminalitet/seksuelle krenkelser, kontra de som har begått vanlig kriminalitet – en bred definisjon – så rapporterer de som har begått seksuelle krenkelser at de har sett mer pornografi. ​ For noen mennesker så vil tilgang til og eksponering for pornografi av den typen som er grov, lede opp imot at de kan gjenta det de har sett på pornofilmen. Det er en australsk undersøkelse som har spurt 193 terapeuter verden over som har jobbet med ungdommer og spesielt gutter som hadde begått seksuelle overgrep, og da lurte de på om de hadde sett pornografi, og om det hadde noen seksuell betydning for det seksuelle overgrepet de hadde gjort. Og svaret er ja. De hadde sett mye pornografi, og en stor andel opp over 60% hadde gjenskapt det overgrepet de hadde sett på mainstream pornografi i virkeligheten mot noen tilfeldige offer, og noen ganger et offer i familien. Det pekes på i ??-prosjektet at pornografi, altså at voksne menn og ungdommer som ser på pornografi og har det de kaller en maskulin fiendtlighet som liker å kontrollere, liker å ydmyke, liker å dominere kvinner, får en negativ effekt av å se den type pornografi, så de skyver de i feil retning. Så kan man tenke; er dette høna eller egget? Det er litt sånn, på vegne av oss menn, så er det ikke alle sammen som blir potensielle overgripere. Men det er en liten gruppe som har de holdningene og som ser mer, får dyrket fram sine holdninger og som får bekreftet sine verdier gjennom en fantasipornografi, som igjen gjør at de kommer nærmere å gjøre et overgrep. ​ Regelmessig bruk av porno som har fiendtlig maskulinitet, den her upersonlige sexen og nedgraderinger av kvinner, kan føre til holdninger der man blir mindre oppmerksom på hva andre føler, hva andre opplever og andre sine grenser. Så for barn og unge som er sårbare, som har sin oppvekst som kanskje ikke er god, kanskje det ikke er voksne å stole på, kanskje det er utfordringer i forhold til læring, kanskje de har et evnenivå som kanskje ikke er helt på topp og kanskje under normalen, så blir den type pornografi å vise å ha en effekt i forhold til å krenke andre. ​ Vi vet at den gruppa som krenker andre er en heterogen gruppe, men en av de største gruppene innenfor den er de som har lærevansker kombinert med andre utfordringer og risikofaktorer i livet sitt. Det handler om; hvor slutter jeg, og hvor begynner de andre. Hvis man har vanskeligheter med å forstå det, så er det veldig rart om man skal forstå det når det gjelder seksualitet, og spesielt når læringsarenaen er et internett uten kontroll fra voksne, og uten mulighet til å korrigere det man snakker om og det man ser. Den kunnskapen vi har om pornografi og hvordan det påvirker vår seksualitet og hvordan det påvirker seksuelle krenkelser; her antydes det sammenhenger, det er ikke årsaksforklaringer. Det er viktig å ha med i denne sammenhengen. Det er en klok dame som bor i Colorado, og som heter Gayle Ryan, hun sa det at de ungdommene som krenker andre er ungdommer som er forvirret i forhold til sin seksualitet, og i utgangspunktet har et potensiale for å krenke andre. En ting er allefall sikkert, og det er at ungdom er forvirret av pornoindustrien, internett og pornografi. Dermed så kan man tenke at det bidrar til noen sårbare individer som kan få en misoppfatning, og kan krenke andre mer eller mindre «vel vitende» om det. ​ Hva skal vi gjøre med dette da? Pornoindustrien har kommet for å bli. Omsetningen er veldig stor, det er veldig mange som tjener penger på dette. Ungdommen ser på det, og forekomsten øker, slik som Medietilsynets undersøkelse viste i mai i år. Kanskje skal vi tilby ungdommene og barna også, andre bilder på hva seksualitet er; mer realistisk, mer fokus på relasjon, mer fokus på følelser, samtykke er en selvfølge, og utprøving i trygge omgivelser. ​ Tilslutt vil vi da beskrive at de fantasiene som presenteres gjennom pornoverdenen, og internettrelaterte medier; det representerer ikke hva vanlig sex mellom mennesker som er glad i hverandre, eller møtes under like vilkår i det hele tatt. Det trenger ungdommene våre å få høre. Det ungdommene våre trenger er en beskrivelse av realistisk seksualitet; hva er det som skjer, hva er det som skjer mellom mennesker – hva er kjennetegnet i dét. Vi tenker da på samtykke, trygge omgivelser, muligheten til å trekke seg, eller å velge å bli med på ting ut fra et fritt ønske uten noen form for press eller forventninger, fra for eksempel internett. Morten Jensås Lundgren, Klinisk pedagog. Vis teksten Spilletid: 17:10

SEKSUELL LEK SEKSUELL LEK Barn leker ofte leker der seksualiteten utforskes. De kan leke alene eller sammen med andre. At barn utforsker kroppen sin, og tar på kjønnsorganene sine, er helt normalt. Hvordan voksne reagerer på dette - både med ord, tonefall og ansiktsuttrykk, er med på å forme barnets oppfattelse og følelser knyttet til seksualitet. ​ Det er viktig at barnets utforsking anerkjennes da den seksuelle leken er med på å gjøre barnet kjent med egen kropp, og bli bedre i stand til å sette og respektere grenser. Hør teksten på denne siden som lyd 2.2 Seksuell lek RVTS Midt 00:00 / 00:34 Forrige Neste Innholdsfortegnelse

TVERRETATLIG SAMARBEID Tidlig innsats er viktig for å forebygge skade og hjelpe sårbare barn med utfordringer knyttet til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Kompleksiteten krever samhandling og involvering av ulike faggrupper i en koordinert innsats. Et godt tverretatlig samarbeid med felles mål, kunnskap om hverandres rolle og kompetanse, trygghet og respekt, øker muligheten for at barn får den faglige og sosiale støtten de skal og bør få – når de trenger den. Forrige Neste Innholdsfortegnelse Hør teksten på denne siden som lyd 1.4 Tverretatlig samarbeid RVTS Midt 00:00 / 00:40

TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING - DEL 3 Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas Hør teksten på denne siden som lyd 2.8 Tiltak som fremmer en sunn seksuell utvikling - del 3 RVTS Midt 00:00 / 01:14 3. SEKSUALUNDERVISNING Seksualundervisning er kanskje den viktigste komponenten i universalforebyggingen av skadelig seksuell atferd. Flere fag i fagfornyelsen LK20 har kompetansemål som omhandler seksualitet og seksuell atferd. Det betyr at dette er et tema som skal være i fokus gjennom hele skoleløpet. For å undervise om seksualitet må relasjon og trygghet være på plass. Trygge voksne som har god kompetanse på seksuell atferd, kan gi ærlige og saklige svar som er nødvendig for å lykkes med formidling av dette temaet. Seksualundervisning bør omhandle temaer som kjærlighet, følelser, kropp, identitet, respekt, grenser og relasjoner, prevensjon og sykdommer. Lærere har en unik mulighet til å samtale jevnlig med elevene om disse temaene. Dersom den som gjennomfører seksualitetsundervisning er noen som elevene ikke har daglig kontakt med (f.eks helsesykepleier), så bør kontaktlærer være til stede under undervisningen og følge opp tema i etterkant. Noen elever vil på grunn av kognitive og utviklingsmessige vansker ha behov for tilpasset opplæring og undervisningsopplegg for å sikre utbytte av opplæringen. Hør teksten fra refleksjonen som lyd 2.8 Lærere og elevers seksualitet RVTS Midt 00:00 / 05:12 Forrige Neste Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL I SAMFUNNSFAG (Tatt fra den nye læreplanen – Kunnskapsløftet 2020) 2.trinn: «Eleven skal kunne samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast» 4.trinn: «Eleven skal kunne samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep» 7.trinn : «Eleven skal kunne reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne» 10.trinn : «Eleven skal kunne reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar» VIKTIGE TEMA Verdier og holdninger Sunn og usunn seksualitet Hva er lov og ikke Seksuell lavalder Grenser/private områder Hvordan være en god kjæreste Det er greit å vente eller å si nei! Bildedeling og sosiale medier Seksuell identitet Konsekvenser av overgrep - for utsatt og utøver Pornografi (fiksjon og virkelighet) Les lyden fra refleksjonen som tekst Jeg tenker jo at lærerne risikerer jo å være en svært betydningsfull voksenperson for mange elever, og jeg tenker at mange opplever ting som er vanskelige og som de ønsker støtte på fra voksne. Det kan være hjemmesituasjonen, det kan være problemer i vennegjengen, det kan være hva som helst, inkludert seksualitet og ting som har med sex å gjøre. Og jeg tenker at som en profesjonell voksen som har ansvaret for barn, at å kunne være der for elevene når de kommer med sine trøblete ting, om du vil, inkludert seksualitet, tenker jeg er viktig. ​ Verdier og holdninger påvirker hva vi gjør, hva vi tenker og våre reaksjoner når vi møter på noe, og det påvirker hvilke intervensjoner vi velger å sette i gang, for eksempel. Jeg tenker jo at en ting er å være noenlunde klar over hvilke verdier og holdninger en har, og på hvilke måter det påvirker en. Sånn som, det er ikke sikkert vi er klar over alle våre holdninger og verdier heller, men noen er vi klare over. For eksempel; hvilke holdninger har en til homofili? Hvilke holdninger har man til det å være usikker på egen legning? Det å prøve litt forskjellig for eksempel, både i ungdomstid og voksen tid, for den sakens skyld. Vennesex. Kjønnsskifteoperasjon. Når jeg slenger ut dette her, så gjør jeg jo det av den grunn at hva slags reaksjoner setter det i gang igjen? Det er nok forskjellige reaksjoner i forskjellige folk. Og litt avhengig av de verdiene og holdninger man har til det vil jo påvirke på hvilke måter man responderer på det, tenker jeg. ​ Hvis man tenker at åpenhet er bedre enn det å lukke seg. At det er bedre å gi barna et svar enn å ikke svare. At det er bedre å si «dette vet jeg dessverre ikke, men jeg lover å sjekke det opp for deg». Det er jo gode verdier og holdninger, tenker jeg, som også vil påvirke hvilken måte man vil klare å snakke om seksualitet. ​ For som en lærer i samtale med elever, de vil jo sikkert mange ganger føle seg svar skyldig, de vet ikke hva som er rett respons, hva skal jeg svare på dette? Er det greit å utlevere noe om seg selv, eller er det slik at man absolutt bør gjøre det? Det kan jo være vanskelig. ​ Vi som jobber med dette og tenker at seksualitet er relevant og viktig, det er jo ikke vår agenda at alle lærere skal være beredt til å undervise om sex når som helst, det er det ikke. Men poenget er allikevel at som voksen så må man kunne tåle å ta imot uttrykk fra barn og ungdom når det gjelder noe som er vanskelig, om det er hjemmesituasjonen, om det er noe i vennegjengen eller om det i det hele tatt handler om seksualitet, så må også dette kunne møtes på en god måte. Og da tenker jeg det at å unnvike, det å bagatellisere og det å signalisere at dette her er noe vi ikke bør snakke om, det tenker jeg er en uting. Veldig mye å bedre å kunne være en rollemodell som har en holdning som sier at «dette kan vi ta tak i sammen, det er fint du sier i fra, jeg er glad du kom til meg og fortalte, og så skal jeg hjelpe deg å se hva vi kan gjøre med det.» Det tenker jeg er en kjempesunn respons. Og det er jo egentlig å snakke om seksualitet, men en gjør det da på en ivaretagende måte. ​ ​ Det går jo i retning nå at den digitale utviklingen går jo så fort- om det er TikTok og Snapchat i fjor, så vet vi ikke hva som kommer til jul og til neste år. I allefall for min del og som voksen er det vanskelig å henge med på dette her. Nils: jeg har gitt opp for lenge siden. Steinar: Du er ikke den eneste. Hehe, ja. Neimen, så, jeg tror ikke at vår ambisjon ikke skal være at vi hele tiden skal være i forkant og henge med og vite alt, men hvis vi isteden kan ha fokus på at vi skal framstå som den trygge voksne som skal klare å romme alt, også alt som er vanskelig. Så er det allefall lettere for barn og unge å komme til oss ved behov.

FOREDRAGSHOLDER Oddfrid Skorpe er psykolog phd ved RVTS Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Hun er også førsteamanuensis II ved RKBU Midt, NTNU (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern). Hun koordinerer Nasjonalt kompetansenettverk om barn og unge med skadelig seksuell atferd, leder redaksjonen for nettsiden seksuellatferd.no og er med i Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd (REBESSA). SEKSUELL GLEDE OG MESTRING I barneårene legges grunnlaget for seksuell glede og mestring, og for tryggheten til å bestemme over egen kropp. Erfaringene i disse tidlige årene danner grunnlaget for tilknytning og intimitet senere i livet. Forrige Neste Innholdsfortegnelse Hør teksten på denne siden som lyd 2.1 Seksuell glede og mestring RVTS Midt 00:00 / 00:16 Hvis jeg sier ordet «seksualitet», hva tenker du på da? Eller ordet «sex»? Hvis du er som de fleste av oss, så tenker du da på samleie. Men vi vet at seksualitet, det er mer enn sex, og sex er mer enn samleie. Bent Høie han kaller det en kraft, og verdens helseorganisasjon de bruker litt flere ord: det er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Og den finnes i den energien som driver oss til å søke kjærlighet, og nærhet. Varme. Og uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi rører oss. Den er altså gjennomgripende, og en del av hele vår personlighet og væremåte. Vi kan ikke skille den fra resten av oss. Og det har med kjærlighet å gjøre. Det at vi søker å elske noen, og det å bli elsket. ​ Den seksuelle utviklingen er spontan. Det vil si at vi trenger ikke finne noen knapp eller noe annet spesielt, den bare settes i gang, det bare skjer. Vi er biologisk disponert for det, slik som annen utvikling. Så er det da slik at vi er påvirket av det samfunnet vi vokser opp i. Og vi kan ha ulike kulturelle «bruksanvisninger». Det kan være i familien, eller det kan være en større del av kulturen. Og da kan vi ha bruksanvisninger knyttet til nakenhet, til dette med seksualitet til hvordan vi har det med hverandre. Og vi håper vi kan ha et samfunn der hvor seksualiteten blir anerkjent som noe positivt i oss. ​ For eksempel hvis treåringen koser med tissen sin, så er det ikke slik at man sier «fy, det der må du slutte med», men heller kanskje bare la det skje. Eller hvis det er i en upassende setting, prøve å få ungen engasjert i noe annet. Og da er vi over på noe som er viktig når det gjelder seksualitet, og det er egenrefleksjon. Hvordan har du det med din egen seksualitet, du som er voksen? Er det et krevende tema? Eller er det noe som du kan snakke om og tenke på? Vekker det skam, eller føler du glede og forventning når du tenker på det? Hvordan viser du respekt og omsorg for deg selv og andre på det seksuelle området? Hvilken betydning har det i livet ditt? Hvis du blir bevisst dette, så tror jeg at det kan hjelpe deg til å møte barn og unge sin seksualitet på en god måte. ​ Så hva er seksualitet for barn? Jo, det er nytelse, det er utforsking, det er artig, som man sier her i Trøndelag. Og det er også sunn og god seksualitet, og det er de samme prinsippene som for annen lek, den er spontan; den oppstår spontant og den slutter spontant. Og det er en lek mellom de som er jevnaldrende; de forstår det samme, de har samme fysiske kropp, og de er på samme utviklingsnivå. Og de kjenner hverandre som regel. Det er frivillig, og ingen er ukomfortable er engstelige når det skjer, og det også lett avbrytes av voksne eller andre ting som skjer. Mer konkret så er seksualitet for spedbarn nærhet og omsorg, og det er fordi de skal knytte seg til omsorgspersonene sine. Videre når du er cirka to år, så oppdager du kjønnsforskjeller og blir opptatt av det. Og et eksempel av det er når mor kommer ut av dusjen, og toåringen som ikke har så mye språk ennå stirrer veldig der som mor har tissen sin, peker opp og sier «borte?». ​ Mer kunnskap får de etterhvert. En fireåring for eksempel. En favoritthistorie for meg, det er hun som skal bli storesøster og hvor da mor og far har funnet og lest bok om å bli storesøster. Så kommer tante på besøk, og da finner fireåringen boken, setter seg ned med tante, og viser og forklarer ut fra sin forståelse: «... og her har du dag babyen inn i plastikkposen og der spiser den morkake, nam nam.» ​ Doktorleker og rolleleker det er vanlig, også for førskolebarnet. Da bytter man på, og da kan de kanskje legge seg oppå hverandre, og lage noe som de kaller «sexing». Men de er så klart umodne i sin kunnskap. Barns erotiske handlinger har ikke noe mål i seg selv. Dette er forskjellen fra den voksne. Det må vi vite når vi observerer barn. Når det får en særskilt betydning, det vet vi ikke, for det varierer. Barn er forskjellige. Men når de når skolealder så utvikler de en reservasjon, de prøver å gjemme seg vekk fra voksne, de er mer diskret. Samtidig synes de sex er ekkelt. «Ugh, fire ganger har dere gjort det, hvis dere har fire barn..». ​ Og så har de et frekt språk, og gutter de tillater seg mer enn jenter, og dette tenker vi også er kulturelt betinget. De utvikler en forståelse for seksuell orientering, de hører om homofili, om heterofili, om bifili og andre ord som vi kan bruke om kjønnsidentitet. Og samfunnet vårt har blitt bedre på dette, og det er bra, for det har hjulpet mange barn og unge, selv om vi ikke er helt i mål ennå. Fram mot puberteten så blir man mer bevisst at man er et seksuelt vesen. Man får seksuelle fantasier, og tenninger kan oppstå. Man kjenner mer på dette at man er seksuell og man synes det er spennende, dette som handler om romantikk og kjæresteri, og man søker etter å forstå mer av voksenverdenen og ungdomsverdenen. Man utforsker egen kropp, og onani blir vanlig også blant jenter. ​ Puberteten er preget av fascinasjon for kropp, nakenhet, kunnskap som har med sex og seksualitet å gjøre. Det handler om relasjonen til seg selv, og relasjon til andre. Man søker en utprøving, både verbalt og over nett. Og mobilen er ikke langt unna. Det gjelder for ungdom å ikke skille seg ut på feil måte, derfor er de opptatt av når skal man gjøre forskjellige ting, og hva kan man gjør i hvilke situasjoner. Men de er usikre, og trenger kunnskap utenfor pornoverdenen og Ex on the Beach. For det er ikke vanlig å ha så stor penis som pornoen har. Det er ikke vanlig å ha en ekstrem sædutløsning. En teskje snakker vi om. ​ Og klitorisknoppen er bare toppen av isfjellet. Resten av klitoris ligger gjemt under huden på hver side av skjeden. Det er derfor det er så deilig for jenter å bli strøket også her! Og det er heller ikke bra å ha en kjæreste som kontrollerer deg hele tiden, da har du lov til å si stopp. Det handler også om relasjonskompetansen. Så spør de vennene, og så spør de internett, og så sier de også at de ønsker at vi voksne kunne være flinkere til å snakke med de om akkurat dette. ​ Så hvis vi skal ha en liten oppsummering, så er seksualiteten en del av oss helt fra vi unnfanges og til vi dør. Den forsvinner ikke. Og derfor så tenker jeg at det er fint om vi kan bli venner med vår egen seksualitet, for den skal vi ha hele livet. Og du som er voksen, kan hjelpe barn og unge med akkurat dette. Oddfrid Skorpe, Rådgiver, Psykolog, ph.d. Vis teksten Spilletid: 8:42

SAMRÅD Barnevernet har koordineringsansvaret i saker som omhandler barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd, og kaller inn til et samrådsmøte. Samrådet holdes i løpet av få dager etter den skadelige atferden har blitt avdekket. Aktuelle etater å kalle inn foruten skolen (kontaktlærer, rådgiver, rektor) kan være PPT, familievernkontoret, barne- og ungdomspsykiatrien, politi, statens barnehus, kommunepsykolog og Bufetat. Foresatte kan delta på siste del av møtet. Formål med samrådsmøtet at alle parter kan fortelle det de vet om det som har skjedd og kan avtale hva man nå skal gjøre videre. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas Forrige Neste Innholdsfortegnelse Hør teksten på denne siden som lyd 6.2 Samråd RVTS Midt 00:00 / 00:46 Hør teksten fra refleksjonen som lyd 6.2 Samrådets opprinnelse, refleksjon RVTS Midt 00:00 / 01:22 I dette lydopptaket vil du høre Helle Kleive, psykologspesialist ved Ressursenhet V27/Betanien Bergen fortelle om Samrådets opprinnelse. ​ V27 er en klinisk ressursenhet for BUPene i Helse Vest. Den er knyttet til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Betanien sykehus. V27s målgruppe er barn og ungdom som utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn. Enheten tilbyr også opplæring og veiledning til fagpersoner, etater og instanser. Les lyden fra refleksjonen som tekst Samråd er en oppfinnelse som E27 har gjort, jeg og en kollega som nå er pensjonist, vi brukte et halvt år på å finne formen på dette her. I 2008 var vi i Sverige, og da sa de «vi tar aldri i en slik sak uten samråd», og der var det en rutine på at alle instanser ble samlet, og de lagde en plan. Dette hadde vi ikke i Norge, her var det bare kaos. Så vi lagde en blanding av det som het godt gammeldags ansvarsgruppemøte hvor alle instansene alltid har møttes, og der har det alltid vært mye jabb. Jeg har mye erfaring med ansvarsgruppemøter, så dette ble en blanding av ansvarsgruppemøter med stram struktur, ikke utflytning og med et klart sluttprodukt. Så vi satte det sammen, og ble inspirert av Sverige, og så lagde vi samråd. Og grunnen til at vi har holdt på det siden er det at det er effektivt, og det funker for andre ting også vil jeg tro, det er jo ikke bare for barn og unge som har forgrepet seg seksuelt, jeg vil jo tro at en slik struktur også ville gå på andre ting. I disse sakene så funker det fordi det lager en veldig klar struktur, og det er matnyttig rett og slett.

LITTERATURLISTE Arnesen m.fl. i Befring, E., Frønes, I. og Sørlie, AM. (2010). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademiske Bath, H. (2008). The Three Pillars of Trauma-Informed Care. Reclaiming children & Youth, 17(3), 17-21. Bath, H. (2015). The three pillars of traumawise care: Healing in the other 23 hours1. Reclaiming Children and Youth, 23(4), 5. Bergkastet,I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Drugli, M.B. (2012). Relasjonen lærer og elev - avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Fagfornyelsen LK20. Hentet https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ FNs Barnekonvensjon artikkel 34. Hentet fra https://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/hele-barnekonvensjonen/#34 Hackett, S., Holmes, D., & Branigan, P. (2016). Harmful sexual behaviour framework: an evidence-informed operational framework for children and young people displaying harmful sexual behaviours. Hentet https://learning.nspcc.org.uk/research-resources/2019/harmful-sexual-behaviour-framework/ Hafstad, G.S. og Augusti, E-M (red.) (2019), Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssent¬er om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019) Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge. Hegge, B. (2018). Med hjerte for seksualiteten – veiledning til sunn seksuell helse hos barn og unge. Stavanger: Hertervig forlag Jahnsen, H., Ertresvåg, S. & Westrheim, K. (2007). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www-lu.hive.no/ansatte/moh/documents/Veil_Sos_kompetanse.pdf Kleive, H. og Ingnes, E. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo: Gyldendal akademiske Kompetanseløftet, Udir 2019. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ Kruse, A.E. (2011). Unge som begår seksuelle overgrep. Oslo: NKVTS. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/Unge-som-begaar-seksuelle-overgrep2011.pdf Kvello, Øyvind. 2015. Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Lund, A.B. (2017). Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske MacLean, P. D. (1985). Evolutionary psychiatry and the triune brain. Psychological Medicine, 15(2), 219–221 Mindreårige anmeldt for voldtekt 2016 (Politiet 2017) Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/mindrearige-anmeldt-for-voldtekt-i-2016_web.pdf Mossige, S., og Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015 (NOVA rapport 5/2016). Hentet fra http://www.hioa.no/content/download/125214/3227117/file/Vold-ogovergrep-mot-barn-og-ung-NOVA-Rapport-5-16-web. pdf. Nordahl, T., Sørlie, MA, Manger, T. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokutvalget Nye læreplaner grunnskolen og gjennomgående fag vgo (Utdanningsdirektoratet, 2020) Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/Nye-lareplaner-i-grunnskolen-og-gjennomgaende-fag-vgo/ Opplæringsloven § 9A. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#§9a-1 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Hentet fra http://kriminalitetsforebygging.no/dokumenter/opptrappingsplan-vold-overgrep/ Pedersen, H. S., Nøhr, K., Kloppenborg, H. S., & Feilberg, S. (2017). Børn, der krænker andre børn. KORA. Pratt, R., & Fernandes, C. (2015). How Pornography May Distort Risk Assessment of Children and Adolescents Who Sexually Harm. Children Australia, 40(3), 232-241. Ringereide, K. og Thorkildsen, S.L. (2019). Folkehelse og livsmestring i skolen. Kristiansand: PEDLEX Stevnhøj, A. L., & Strange, M. (2016). Børn og seksualitet. København: Hans Reitzel. Stien, P., Kendall, J. (2004). Psychological Trauma and the Developing Brain. New York: Routledge Strategi for seksuell helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf Voldtektssituasjonen i Norge 2017. Kripos, Taktisk etteforskningsavdeling, Voldtektsseksjonen juni 2018. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/voldtekt-og-seksuallovbrudd/voldtektssituasjonen-i-norge-2017 Webster-Stratton, C. (2005). Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal. Øverlien, C., Hauge, M. I., & Schultz, J. H. (Red.) (2016). Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Universitetsforlaget Aasland, M, W. (2015). Barna og seksualiteten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk NETTSIDER https://www.seksuellatferd.no/ https://betaniensykehus.no/avdelinger/betanien-sykehus/enhet-for-psykisk-helse/barne-og-ungdomspsykiatrisk-poliklinikk/ressursenhet-v27 https://rebessa.com/ https://rvtsost.no/verktoy/seksualitet-hos-barn-og-ungdom https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/ https://www.reddbarna.no/jegerher https://www.rvts.no/ressurser https://www.cactusnettverk.no/oppskriften-for-hjernens-utvikling/ https://www.traumenett.no/index.php https://rvtsmidt.no/brosjyrer/ https://www.statensbarnehus.no/barnehus/ https://www.jegvet.no/ https://www.rvts.no https://www.snakkemedbarn.no/ https://www.trondheim.kommune.no/seksualitet Forrige Neste Innholdsfortegnelse

KJENNER HVERANDRE FRA FØR Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner (venner, søsken, skolekamerater, etc). Noen utfører imidlertid også skadelige handlinger mot noen de ikke kjenner fra før. Hør teksten på denne siden som lyd 5.4 Kjenner hverandre fra før RVTS Midt 00:00 / 00:15 Forrige Neste Innholdsfortegnelse